Fakta: Saken handler om:
Restemat-blogger Louise Brunborg-Næss viser deg hvordan du skal spise opp maten din. Denne uken: gjærbakst.
Fakta: Louise Brunborg-Næss
Født 1978 i Oslo
Bosatt i Son i Akershus
Står bak bloggen restemat.no
I denne serien lager hun enkle hverdagsretter av vanlige rester.
Folk forbinder ofte ordet «restemat» med middag, men det handler like mye om å lage noe nytt av alt du måtte ha til overs, enten det er egg, epler eller rosinboller, sier restemat-blogger Louise Brunborg-Næss.
De tørre bollene som har blitt liggende i en bolle på bordet etter barnebursdagen, kommer nå ut av ovnen som en rykende fersk variasjon av den gamle klassikeren brødpudding. Med tre sønner på under ti år hadde Brunborg-Næss kanskje fått omsetning på bollene uansett, men hun har tatt i bruk et kjent triks for å gjøre gjærbaksten fristende igjen: å tilsette fløte og smør.
Barna mine er vant til å være prøvekaniner og smake på mye rart. Regelen er at de skal smake på alt, men at de ikke nødvendigvis trenger å spise opp. Det pleier ikke være noe problem med denne.
Brød og grønnsaker er statistisk sett den maten som oftest går i søppelkassen. Brunborg-Næss kaster selvsagt ingen av delene, selv om brød med mye frø i, som fort blir harskt, gjerne går på fuglebrettet. Rester av annet grovbrød river hun ofte opp i biter og legger i en krukke. Da mugner de ikke og kan senere brukes til panering av fisk, til å lage hjemmelagde fiskepinner eller wienerschnitzler.
- Med rester av fint brød har du uendelige muligheter, sier hun.
Arme riddere, tilslørte bondepiker, krutonger, ostekakebunn, desserttopping, jevning i kjøttdeigfarse, gratinert brød til supper, crostini og bruschetta er bare noen av dem.
Det er ikke uten grunn at brødpudding har et litt retro preg over seg. Faktisk skal det ha vært en av tingene som ble servert til mennene på Eidsvoll da de satt og forfattet den norske grunnloven i 1814. På den tiden var dessert noe forbundet med luksus, men brødpuddingen ble også en måte for husmødre å få brukt opp loffen sin på. Brunborg-Næss sier man bør lage den med kneippbrød «for å få bestemor-versjonen».
- Men så er det engang slik at jeg oftere har rester av boller enn av brød, sier hun og smaker på et stykke av den myke puddingen som hun i stedet for å servere med is eller vispet krem denne gang har helt en frisk bærsaus over.
- Dette er mektige saker! Og problemet med å være opptatt av rester er at det er vanskelig å la være å spise opp alt. En gang jeg lagde brødpuddingen til bloggen, endte jeg opp med å spise opp hele i løpet av en dag. Jeg har aldri forstått meg på tynne matbloggere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Brødpudding
- Ca. et halvt brød eller 3-4 boller
- 2 dlkremfløte
- 3 dlhelkmelk (eller annen melk du må bruke opp)
- 3 stkegg
- 100 gsukker (litt mindre hvis du bruker søte boller)
- 100 gsmeltet meierismør
- Frø fra en hel vaniljestang
- 1 stkgod neve rosiner (hvis du ikke bruker rosinboller eller julekake)
- Litt brunt sukker (demerara)
- Evt. rester av vaniljesaus eller krem
Bærsaus
- En neve frosne bær
- Litt sukker
- Eplejuice eller vann
Slik gjør du:
- Smør en stor brødform eller annen ildfast form med smeltet meierismør.
- Visp egg og sukker godt, og bland så i fløte, melk og vanilje.
- Del brød/boller i skiver eller litt store biter og la det trekke i ti minutter i røren, før du heller alt i brødformen.
- Pensle med smeltet smør og dryss med brunt sukker.
- Stek på 180 grader i 40-50 minutter til puddingen begynner å stivne og er pent brun på toppen.
Bærsaus:
- Kjør bærene i en blender sammen med litt sukker og eplejus, eller vann.
- Har du syltetøyslanter i kjøleskapet hiver du det også oppi.