Robert Mitchums «Calypso» surrer på platespilleren, champagnen bruser i håndlagde glass og duften av kyllingfrikassé er umiskjennelig. Ute knaser det av sko i grusen, og det kviner i rustne sykkelbremser. Klokken er syv om kvelden, og Calle Fegth har åpnet dørene. Det får den svenske kulturelite som har valgt å trekke til den bortgjemte halvøyen Bungenäs nord på Gotland om sommeren, til å flokke seg sammen rundt stedets langbord.

– Min beste og mest trofaste gjest har til og med laget en egen opplyst vei ned til vinbaren, sånn at han finner veien hjem igjen, ler Fegth stolt.

Ingen drøm

– Det er ikke sånn at jeg har gått rundt og drømt om dette, sier Calle Fegth.

– Det bare ble sånn. Jeg var her for første gang for seks år siden, og på en fest så møtte jeg eiendomsutvikleren Joachim Kuylenstierna, som noen år tidligere hadde kjøpt Bungenäs. Han ønsket en vinbar, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham.

I fjor sommer åpnet Calles vinbar dørene for første gang, akkurat i tide til svenskenes store dag, midtsommeraften. Begrepet vinbar har derimot Calle Fegth et avslappet forhold til, og selv om stedet har et designikon av en dansk bardisk med fire tilhørende barkrakker, så er det rundt spisebordene folk liker å sitte. Der får de både vin og mat laget enten av Fegth selv eller av en av hans kokkekompiser som er på besøk. Maten er jordnær og uten fiksfakseri.

– Nei, her vil du aldri få quinoa, sier han og ler.

– Her får du skikkelig mat, som man skal bli mett av, sier han mens han deler opp åtte kilo røkt villaks fra den beste røkeren i Norge. Den er kveldens forrett.

Calle Fegth startet Credo i Trondheim i 1998 sammen med Heidi Bjerkan og Tor Schølberg. I 2013 var det slutt for Fegth, som da solgte seg ut av det som siden åpningen er blitt regnet som den kanskje beste restauranten nord for Oslo. Planen da var å satse på produksjon av egne viner, som han gladelig nå serverer til tørste gjester på Förvaltarvillan, som han liker å kalle vinbaren sin. Nå lager han sine egne viner og driver sin egen vinbar.

Den kalde krigen

Men vinhistorien er kort på Bungenäs. Den lille halvøya nord på Gotland var kalkbrudd på 1920-tallet med over 200 ansatte.

I kjølvannet av Annen verdenskrig og Den kalde krigen overtok det svenske forsvaret den 165 hektar store halvøya for å kunne forsvare Sverige mot et eventuelt sovjetisk angrep. Skyttergraver og bunkere ble bygd langs hele strandsonen på det som er Gotlands østligste punkt, og husene ble brukt til øvinger.

I 50 år var vakre Bungenäs et strengt bevoktet område og utilgjengelig for folk flest, bortsett fra noen få ivrige surfere på jakt etter områdets beste bølger.

På begynnelsen av 2000-tallet anså forsvaret at faren for et angrep fra øst var over, og solgte stedet til eiendomsutvikleren Joachim Kuylenstierna i 2007. Året etter etablerte han arkitektkontoret Skälsö, som satte i gang med planer for området. Rundt 100 hyttetomter skulle bygges ut, og de gamle byggene skulle renoveres og fylles med liv igjen.

– Da Joachim kom for å se på området som hans militærfar arbeidet på i hans barndom, så han en liten øy i sundet utenfor. Hvem eier den, lurte han? Det er du, det, fikk han beskjed om, forteller Fegth.

– I dag er det rundt 30 tomter som er bygd ut, men det blir bare solgt mellom fem og åtte i året, for at ikke hele området skal bli ødelagt av bygging. Det er også strenge regler for hvordan hyttene skal se ut, og det er ikke lov med plaststoler i hagen, ler Fegth, som i fjor ble ferdig med sin egen hytte.

Den ligger delvis i en renovert bunker fra 1940 på toppen av Bungenäs.

– Det tok tre uker å lage hull til tre vinduer, da murene var så solid bygget. Klossene veide syv tonn hver, og ble brukt som grunnmur på det nye tilbygget, sier han.

Vinbunker

Midt i en jettegryte laget av mellomkrigstidens kalkutvinnere har forsvaret i frykt for atomkrig boret seg ned i undergrunnen. Stedet er såpass avsidesliggende at et titall kaniner, som vanligvis kan leve her i ro og fred, hopper unna av lyden av rustne militærsykler på grusen.

27 meter under jorden finnes det en 1200 kvadratmeter stor bunker, som ble bygget i tilfelle atomkrig.

– Den skulle fungere som radiostasjon og kunne huse 40 menn i over tre måneder og ble senest renovert i 1999, forteller Fegth.

Her var det sovesaler, spisesaler, bad og kjøkken. Men Calle Fegth har andre planer for den underjordiske katedralen.

– Med ni grader konstant hele året, er dette det perfekte sted å lagre vin, sier han, og viser vei til sine egne flasker, som han flyttet ned i fjor.

– Forbausende mange av Bungenäs' hytteeiere har kreative yrker, som musikkprodusenter, arkitekter, koreografer, ballettdansere og regissører. De er opptatt av mat og vin, og planen er at de kan leie seg sin egen vinkjeller her til sine dyrebare flasker. Hva annet skal man bruke denne bunkeren til?

Kreativt landskap

Det ser stengt ut, men duften av nystekte kanelboller avslører noe annet. Hver natt klokken tre står Anna Matton opp for å bake brød og boller til Bungenäs' sommergjester. Matton er Fegths kone, og har tidligere jobbet på den svenske topprestauranten Oaxen Krog utenfor Stockholm og på plattform i Nordsjøen.

I huset som fra 1920 til 1963 var Bungenäs' landhandel, har de sammen skapt en kafé og kolonial som tilbyr alt fra ferdiglagde middager fra Calles vinbar til Annas hjemmebakte brød. I tillegg selger de limonade laget på lokale bær de har plukket selv, saft av hyllebærblomst, franske oster og søreuropeisk spekemat.

– Jeg har sagt til Anna at hun ikke får stå opp hver natt for å bake, så nå har jeg fått henne til å ta fri en dag i uken, sier Fegth, som selv holder vinbaren stengt hver tirsdag og onsdag.

Siden det ikke er lov med biler på Bungenäs, har stedet blitt et yndet mål for dagsutflukter for turistene som besøker Gotland hver sommer, og ikke minst for øyas fastboende. Ved inngangen til det tidligere militære området er det en stor parkeringsplass og et skur med gamle militærsykler man kan låne om man setter dem på plass igjen. De er flittig brukt blant stedets gjester, natt og dag.

– En av mine beste kunder endte med å kjøpe tomt her etter at han ble værfast med sin kajakk under en storm. Han endte på fest, og et par dager senere var tomten i boks, sier Fegth.

Kulehull og trøffel

Stedet har ikke mange overnattingsplasser bortsett fra hyttene, som er blitt yndede fotoobjekter i glansede interiørmagasiner over hele verden. Unntaket er Bungenäs Matsal, huset som ble bygget som matsal for kalkbruddets 200 ansatte. Militæret brukte det som øvingslokale, noe gjesterommene i andre etasje bærer preg av. Kulehull i veggene har fått stå igjen som minner fra fortiden i det ellers så nyoppussede huset, som i dag også inneholder en vinylbar og restauranten Matsalen. I tillegg er det åpnet en lunsjrestaurant, bar, kulturhus og kino i kalkbruddets gamle fabrikkbygg, som heter Kalkladan.

– Det er fint det er andre steder her ute, jeg skal jo ikke jobbe meg i hjel, heller, sier Fegth, som holder åpent ut august.

Men han vil komme tilbake til den gotlandske trøffelsesongen som begynner i oktober.

– Og så må jeg jo tilbake til Bungenäs' julemarked, som blir holdt hvert år i Kalkladan. Da er det mange her som har lyst på vin.(Vilkår)