Fakta:
SVERRE SÆTRES BAKESKOLE
I D2s bakespalte deler Sverre Sætre sine beste triks. Konditoren har gull i kokke-OL i 2008 og ble verdensmester i 2006.
Sverres tips
01
Legg et nytt bakepapir oppå de grove knekkebrødene når du skal kjevle ut, så blir det lettere å få dem flate.
02
Bruk et pizzahjul når du ruter opp knekkebrødene under steking, det er det aller enkleste.
03
Oppskriftene kan varieres med de frøene du liker best.
I Skandinavia skal du jobbe hardt for å finne en husholdning uten en knekkebrødpakke på kjøkkenet, og det kommer neppe som noen overraskelse at Wasa er verdens største knekkebrødbakeri. Oppfinnelsen er jo tross alt svensk.
Det er heller ikke ulogisk at knekkebrødgiganten har et eget bakeri her i Norge, for nordmenn er storkonsumenter av den knasende baksten.
SPRØ FRØ
De siste årene har små lokalbakerier, lavkarbofanatikere og glutenallergikere gjort at den nasjonale knekkebrødbakingen har økt betraktelig. Ikke bare har de rustikke designknekkebrødene dukket opp både på bakerier og dagligvareforretninger. Flere og flere har kommet til at det ikke er noen heksekunst å bake egne knekkebrød. Det er tross alt bare frø, korn og mel, bakt på høy varme og deretter tørket slik at det blir sprøtt og kan holde seg i evigheter.
Tradisjonelt har knekkebrød blitt bakt med rugmel, men strengt tatt kan du kaste oppi akkurat det du liker best selv. Er du glad i sesamfrø, bruker du det. Om du er veldig glad i nøtter, er det perfekt. Eller chilli, urter, rosiner eller avokado for den saks skyld. Det meste kan puttes i en knekkebrødoppskrift.
Det beste med knekkebrød er at de er raske å lage. Og varer lenge. En knekkebrøddeig kan du fint røre sammen på morgenen og få stekt i god tid før frokost, eller du kan røre det sammen og sette i kjøleskapet før du går og legger deg.
SMØRGRAV
Sverre Sætre har tatt med to alternative oppskrifter denne gangen – én med og én uten gjær.
Den enkleste minner mest om de grove frøknekkebrødene du kan få kjøpt på bakerier og helsekostforretninger. Rask og sunn, som også kan lages med melerstatninger som Fiberhusk.
Oppskriften på hveteknekkebrød likner mer på de svenske knekkebrødene, med fine luftlommer inni. For enda mer autentisk utseende, kan du bruke en knekkebrødkjevle med knotter på.
Da får du de gode hullene i overflaten, der smøret kan gjemme seg.
GROVE KNEKKEBRØD
Nok til et brett
40 g sammalt hvete, grov
25 g lettkokte havregryn
20 g kruskakli
30 g sesamfrø
40 g solsikkekjerner
20 g linfrø
1 ts bakepulver
¼ ts salt
2 ½ dl vann
Bland alt det tørre.
Ha i vannet og bland det godt sammen. La det svelle i noen minutter. Stryk massen tynt utover et bakepapir. Legg det på en bakeplate og stek på 200 °C i cirka ti minutter. Ta brettet ut av ovnen og skjær knekkebrødet i firkanter. Sett dem tilbake og stek til de blir gyldne (cirka ti minutter). Avkjøl på rist, og brekk knekkebrødene helt fra hverandre når de er avkjølt.
HVETEKNEKKEBRØD
Nok til ett brett
12 g fersk gjær
2 ½ dl vann lunkent
200 g hvetemel, siktet
100 g sammalt hvete, grov
100 g sammalt hvete, fin
½ ts salt
Løs opp gjæren i vannet. Ha i de andre ingrediensene og elt godt sammen, enten for hånd eller i kjøkkenmaskin på lav til middels hastighet (cirka ti minutter). Dekk med plast og sett deigen til heving til den blir dobbelt så stor (cirka én time). Kjevle deigen tynt ut på et melet bord til den er cirka tre millimeter tykk. Stikk eller skjær ut rundinger eller firkanter av deigen. Legg dem på en melet bakeplate og dekk med et klede. La dem heve til de blir dobbelt så tykke (cirka én time). Prikk deigen lett med en gaffel, og stek knekkebrødene på 180 °C til de blir gylne (cirka 20 minutter). Om knekkebrødene ikke er sprø, kan du skru ovnen ned til 100 °C og tørke dem videre i opptil 30 minutter. Avkjøl på rist.
Se flere oppskrifter fra bakeskolen her.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.