– Av de syv slagene, er goro kanskje vanskeligst å få til.

Sverre Sætre har bakt seg gjennom halvparten av sine julekakefavoritter, og nå er gorojernet slått på. Igjen er det smør, mel og sukker som er hovedingrediensene, som blandes sammen til en deig, før den skjæres i passe store biter og stekes.

Sverre Sætre husker ikke at de hadde så mange kaker på fatet da han vokste opp, men han husker at farmoren var «goroekspert».

– Deigen skulle kjevles ut tynt, tynt, sier han.

– Så brukte hun en pappbrikke, som hun la oppå og skar rundt – bitene skulle passe perfekt i jernet, som du ikke måtte legge for mye press på, for da ble mønsteret ødelagt. Det var et evig styr.

Sætre ler og plukker opp den første ferdigstekte kaken. Så er det frem med kniven. Konditorens variant skal nemlig deles i to og serveres med en hasselnøttkrem, som en sandwich.

Han smelter melkesjokolade sammen med litt fløte, har i hakkede mandler og cognac – og smører kremen ut på et bakepapir. Når den har stivnet, er det bare å skjære ut firkanter å legge mellom to kjeks. Inspirasjonen kommer fra en dessert han laget da han var med og vant kokke-VM i 2006.

– Vi måtte ha med noen nasjonale smaker og laget en konfekt på hasselnøtter og melkesjokolade, som vi blandet med norske kjeks av typen goro, for å få inn litt tekstur. Her ligger kjeksene utenpå kremen.

I Sverre Sætres hender ser alt enkelt ut. Så hvorfor er den så vanskelig å få til?

– Til forskjell fra krumkaken, der du heller røren i jernet, skal den jo kjevles, og deigen kan være vanskelig å arbeide med. Den skal være veldig tynn, og ikke stekes for lenge, sier han.

– Når jeg reiser rundt i Norge og holder kurs og snakker med folk som er interessert i å bake, kommer goro alltid opp. Det er en kake nordmenn legger veldig mye stolthet i.

Neste uke: Peppernøtter(Vilkår)