– Pavlovaen holder på å bli Norges nye nasjonalkake, sier Sverre Sætre.

Grunnen til det, tror konditoren, er at pavlova – som består av marengs, krem og topping – kan lages på en-to-tre. Du trenger ingen form, men smører den rett ut på bakepapiret, og det er bare fint om den er litt rufsete. De forskjellige ingrediensene kan du lage på forhånd – og montere kaken rett før gjestene kommer.

– Det gjør at den er veldig enkel å lykkes med, den er litt kakenes pizza, sier Sætre og ler.

– Men en god pavlova tåler ikke å stå så lenge, marengsen blir fort bløt og faller litt sammen. Det er derfor du ikke ser den så mye på konditorier.

Å lage marengs som er sprø utenpå og seig inni kan være vanskelig. Noen lar bunnen stå en stund i ovnen etter at den er ferdig stekt, med luken åpen.

– Man må bare lære seg når den er klar, sier Sætre.

– Den skal kjennes «sprø» ut når du tar på den. Du kan også knekke litt i en kant og se om den er seig inni. Det viktigste å huske på er at marengsen alltid vil bli sprøere når den er kald.

Pavlovaen skal ha blitt laget til ballerinaen Anna Pavlova, under et besøk på New Zealand i 1926. Rundt ti år senere ble oppskrifter på liknende kaker publisert i blader i Australia. Siden har opphavet vært omdiskutert.

– I dag kommer den i utallige variasjoner, sier Sætre.

– Du kan lage den med pisket krem, vaniljekrem, hasselnøttkrem eller sjokolade.

Og toppingen kan være hva som helst. Fra bakt ananas med chili til pasjonsfrukt og mango eller friske bær.

Mange lager den til 17. mai. Men for konditoren er den blitt en helårskake.

Om vinteren lager jeg den med sure kirsebær i romlake med mørk sjokolade. Vår og sommer er det bare å bruke det som finnes

SVERRE SÆTRE — kokk og konditor

– Om vinteren lager jeg den med sure kirsebær i romlake med mørk sjokolade. Vår og sommer er det bare å bruke det som finnes. Jeg tømmer gjerne en kurv bringebær oppå, og dekorerer med spiselige blomster.

– Hva med rabarbra?

– Å ja, sammen med jordbær. Mulighetene er uendelige.

Se alle oppskriftene fra Sverre Sætre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.