Pizzabunner fra Vinje, skinke fra Suldal og «bitter» quinoa – hverdagsmiddagen dro på en dannelsereise da familien Kemp testet Kokkelørens Matkasse.
Les alle matkasstestene her: Familien Kemp tester hver uke matkasser for Smak
Samarbeid med en rekke småskalaprodusenter. Stort sett økologisk. Et rykte på seg for å være et slags feinsmecker-alternativ i den voksende mengden av hjemkjørte pappkasser i en bygård / boligfelt nær deg. Det var med en viss forventing vi åpnet første matkasse fra ett år gamle Kokkeløren – som også har egen butikk i Bygdøy Allé.
Det første som møtte oss nedi pappesken var en mengde små gjennomsiktige plastbokser med nøye oppmålte og finkuttede ingredienser, meget delikat, men samlet fremsto de som en pervers mengde emballasje. Kunne man gjort det på en annen måte?
Selv om vi har tre barn, bestilte vi en kasse for to voksne og to (små) barn, da våre tvillinger på fire år aldri har vært noen storspisere i de få halvvåkne timene etter barnehagehenting 16.30. Kokkeløren tilbyr kun kasser med tre middager i uken, noe som passet oss godt – det er det vi får til samlet når fotballkamper, ballett, jobbreiser, helgekos et cetera trekkes fra. Prisen på 914 kroner med hjemkjøring føltes imidlertid bittelitt stivt.
Og ville det bli nok mat? Ville det ta for mye tid? Ville barna like maten?
Dag 1.
Dag 1. Myk start. Pizza på en tirsdag!
De minste fikk ansvar for å ta saus og ost på hver sin takkestekte pizzabunn fra Øyfjell gård i Vinje – som ikke akkurat sendte tankene til Napoli Likevel; stor stas, og da slo det oss: hjemmelaget pizza er noe vi stort sett lager uten familiens yngste, gjerne når de allerede er lagt på en fredagskveld etter å ha blitt avspist med grøt eller fiskekaker – og innimellom med NRK Super plassert på spisebordet. Nå derimot, der vi sto og kokket alle fem, var det best ingen så oss gjennom kjøkkenvinduet. Vi var den der reklamefilmen fra nittitallet: irriterende lykkelig familie.
Drøyt ti minutter senere var det unormalt stille rundt bordet. De flatbrødaktige bunnene skulle vise seg å smake mer sprøtt og godt enn det meste som selges som «Italiensk» i frossendisker rundt om. Osten fra Høvding Sverre hadde sting. Barna spiste. Lettelse. Men krevde samtidig at den tredje pizzaen måtte bli en Margerita. De voksne fikk ha den med Suldalskinke, pesto og soltørkede tomater for seg selv – helt ok, egentlig.
Minstemann Nils, som sjelden eller aldri kommenterer mat, men som denne dagen spiste like mye som de to andre søsknene til sammen, summerte det best opp da alt var fortært: – Nam, dette var godt. Er det mer pizza?
Dag 2. En venn med hjem
Eldstemann ringer og spør om han kan ha med en venn hjem. Det er tilfeldigvis den i guttegjengen som spiser som en voksen. Noen ganger som to voksne. Noen ganger har han spist opp før vi voksne har rukket å sette oss til bords.
Må vi sende ham hjem fordi matkassemiddagen ikke er stor nok? Nei, det får være grenser. Vi kjører på. Hvit geitost-pasta med sprøstekt bacon er en slags fornorsket carbonara med fløte istendenfor egg. Pastaen er laget på Tomt gård 20 minutter fra Oslo, og geitosten fra 930 meter over havet i Vinje, kan vi lese.
Det lukter godt av grønnsakene som stekes – etter hvert i hylleblomsteddik. Men retten er utvidet for fire personer kun med ekstra pasta og bacon. Når alt skal mikses virker det som om det er for lite fuktighet i forhold til pasta. Noen barn blir avskåret med «pasta e burro» pluss bacon – dog ser de ikke ut til å klage på det. Den søtlige smaken av geitost og hylleblomst står godt til einerrøkt bacon. Igjen en norsk vri på en italiener - som faller i smak. Og det blir nok mat til alle seks.
Dag 2.
Denne ostekaken lager konditor Sverre Sætre med barna.
Dag 3. Bitter Quinoa
Vi mottar en litt komisk, men også rørende mail fra en av Kokkelørens medarbeidere: «vi har dessverre fått to tilbakemeldinger om at quinoen smakte bittert»
Norsk quinoa, en plante som er et sunt alternativ til ris og pasta, er visst litt bitrere enn den importerte sorten fra sør-Amerika, og en instruks om hvordan den skal vaskes/forkokes følger.
Den siste og tredje retten tok lenger tid å tilberede enn de to andre. En drøy halvtime. Barna spiste laks, smakte på Quinoa, men det ble med det. De voksne syntes imidlertid den verken var bitter eller kjedelig.
Dag 3.
Men det ble bakt den kvelden, pizzaboller til en utsultet snart 11-årings kvelds og matpakke, da han kom hjem fra regntung fotballtrening.
Kokkeløren får et stort pluss i boken for mange lokale råvarer med spennende smaker. Men samtidig er det også et dyrere alternativ, og hadde de egentlig bommet på oppmålingen på den ene middagen vår?
Matkassen fremstår som et delikat alternativ til de større kjedene vi har forsøkt tidligere, utenfor denne spalten, og den der «dette kunne jeg kjøpt i butikken selv-følelsen» er totalt fraværende.
Kokkelørens Matkasse
Oppskrifter: ★ ★ ★ ★ ★
Ingredienser: ★ ★ ★ ★ ★
Maten: ★ ★ ★ ★ ★
Tid: ★ ★ ★ ★ ★
Kostnad: ★ ★ ★ ★ ★
Sum: 21
På jakt etter enkle oppskrifter? Prøv Fauna-sjefen Bjørn Svenssons Mat på 20 minutter.Vips, så har du en perfekt vårlunsj.
Anders Kemp er journalist i Dagens Næringsliv. Hver uke tester han matkasser med sin kone og tre barn.
Les alle matkasstestene her: Familien Kemp tester hver uke matkasser for Smak
Hver uke tester familien Kemp matkasser for Smak. Denne uken: Matkomfort
Matkasse fra Godtlevert.no
Hver uke tester familien Kemp matkasser for Smak. Denne uken: Godt levert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.