Å være bonde betyr kroppsarbeid – opp tidlig for å melke kuene, deretter en god frokost, så mer arbeid avhengig av sesongene: såing om våren, arbeid i grønnsakshage om sommeren – alltid mating av dyr, innhøsting og konservering av mat, renhold i fjøset, oppstykking av slakt.

Når dagen har vart noen timer, må kaffen på bordet, og selvfølgelig: kaffemat. Som ikke er helt kake, og ikke helt fullverdig måltid. Det skal være noe litt søtt som metter godt til den rykende varme kaffen, og føles som en belønning etter det harde arbeidet. Som skjebladkake eller vafler.

For barn på gården var selve stekingen av vafler vel så interessant som samlingen rundt bordet.

– Når farmor stekte vaffelkak, var det viktig at jeg fikk skreo – avskjæret, eller kantene. Skreo er opphav til et uttrykk: Når noe er skresamt, betyr det at det er mye av noe, et overskudd, forteller Jon Fredrik Skauge.

Vaffelkaken har svært lite sukker, og byggmelet gjør den grovere – og gir mer mat i magen.

– Vi spiser ofte vaffel med litt spekepølse til, sier Skauge.

Orkdal-sveler

Mens vaffeljernet går varmt, stekes skjebladkakene på takke til de blir lysebrune. Runde og lysebrune vippes de av takken før de avkjøles og smøres med mølsgraut.

– Skjebladkakene er en mellomting mellom pannekaker og sveler. Navnet kommer av at en bruker et skje-blad for å legge hver kake på takken, sier bonden.

Skjebladkakene skal være ganske tynne og er tradisjonelt brukt som kaffemat i Orkladalføret. Også skjebladkakene inneholder byggmel – det er melet som var vanlig og ble dyrket på gårdene i Norge før hvetemelet begynte å dominere.

Kjøkkenet til Skauge på Fannremsgården har et digert, solid trebord med benker rundt der det ofte sitter mange til kaffe: naboer og bygdefolk på besøk, eller kokker fra restauranten Credo i Trondheim som henter smør, rømme og saup fra gården.

Hyggestundene er viktige.

– Noe av det jeg har fra farmor, er det å holde på hele tiden, og kjenne gleden ved at noe blir gjort, sier bonden.

Farmors mølgraut

I grovkjøkkenet i kjelleren står en diger gryte med mølsgraut og koker. Grauten er en gammel norsk spesialitet som er vanlig i ulike varianter flere steder i Norge. I forskjellige bygder heter den gomme, søst, mølse, songraut eller dravle.

Prinsippet er å koke inn helmelk, tilsatt surmelk og sukker, i mange timer til den får smørbar konsistens og minner litt om prim eller brunost.

– Jeg koker alltid mølsgraut til jul, og selger fra gården. Det er flere yngre folk som kjøper nå. Det ser man jo på Bondens marked også, at de yngre vil ha tradisjonsmaten, sier Skauge.

Det er farmor Gunvor Skauges oppskrifter på vaffelkake, mølsgraut og skjebladkake som gjelder, nedtegnet med sirlig håndskrift i boken sønnesønnen har arvet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.