Mathieu Lapierre sammenligner det å kjøpe brukte vintønner som å dele tannbørste med noen. Han har hatt store sko å fylle, etter at faren, vinlegenden Marcel Lapierre, døde bare 60 år gammel i 2010.
Renslighet er alt, særlig når man skal lage vin på en så naturlig måte som mulig.
– Alle vinmakere har opplevd eddik, de som sier noe annet lyver, sier Lapierre mens han spankulerer rundt nyvaskede og brukte eikefat på gårdsplassen. Snart skal de fylles med vin.
– Det er et evig dilemma: når du vil at vinen skal ligge på eikefat, men ikke få smak av eik, da må man kjøpe brukte vintønner. Det er risikosport, et skittent fat kan ødelegge vinen.
Mathieu Lapierre arvet farens prinsippfasthet. Alle druene er økologisk dyrket, vinen er spontanfermentert etter teknikken carbonique-maserasjon i gamle åpne trefat.
– Sånn de gjorde det i gamle dager, sier Mathieu Lapierre.
Maserasjonstiden varer i rundt 35 dager, uten bevegelse, da gamaydruen fort blir rustikk på smak om man rører for mye.
«The gang of four»
Allerede på starten av 1980-tallet var Marcel Lapierre en vinlegende å regne. Han endret Beaujolais. Sammen med de tre andre vinprodusentene Jean Foillard, Jean-Paul Thévenet og Guy Breton, var Lapierre tidlig ute med å skape en motpol til det som var datidens berømte og kommersielle Beaujolais Noveau. De kuttet ut gjødsel og insektmidler i vinmarken samtidig som de begynte å bruke gamle vinifikasjonsteknikker. De innførte utsortering av usunne druer og minimal bruk av svovel. Filtrering av vinene ble også kuttet ut.
Resultatet ble en beaujolais ingen hadde smakt maken til. Fyldigere, med en dypere konsentrasjon og et mer markant druepreg. Det var langt unna deres kommersielle lillebror Beaujolais Nouveau, som smakte mer av banan og tuttifrutti.
Gamle stokker
I 1995 kjøpte Marie Lapierre Château Cambon sammen med ektemannen Marcel og Jean Claude Chanudet, kalt «chat» blant venner.
– Du vet Jules Chauvet kjøpte druer fra denne eiendommen i sin tid, sier Marie Lapierre tydelig stolt.
Château Cambon ligger rett utenfor Morgon. Eiendommen består utelukkende av gamle stokker som vokser på enten granitt- eller kalkjord. De eldste stokkene ble plantet i 1914, de yngste i 1976.
– Det er en veldig solrik eiendom, med lite vann. Det gjør at varme år som 2015 resulterer i høy alkohol her, sier Marie og sammenligner årgangen med legendariske år som 1945 og 1947.
– Med høyere alkohol blir vi bare fortere fulle, skyter sønnen Mathieu Lapierre inn og ler. Og det er jo ikke det som er målet med å drikke vin.
Mistet selvtillit
Beaujolais nouveau lanseres tredje torsdagen i november hvert år, basert på den ferskeste årgangen. Mathieu Lapierre innrømmer at han ikke klarer å lage beaujolais nouveau.
– Det er fordi det jeg gjør tar tid. Skal jeg lage nouveau har jeg dårlig tid, det liker jeg ikke. Det er andre som det bedre enn meg, sier han og ser bort på moren, som lager en strålende variant på Cambon hvert år.
– Beaujolais ble helt ødelagt av nouveau og den populariteten den oppnådde. Vi mistet all selvtillit i flere tiår, hadde det ikke vært for min far og hans venner så er det ikke sikkert at Beaujolais hadde vært det det er i dag. En region full av unge og flinke vinprodusenter.
Nå er både Cambon og Lapierres viner tilgjengelig på Polet. Og for første gang er deres toppvin MMXV å få tak i på det norske markedet. Den er en av de absolutt beste vinene fra Beaujolais og kommer fra 100 år gamle vinstokker.
– Vi lager den kun i de beste årgangene og siden 2010 har vi lagt til Cuvee Marcel Lapierre for å hedre pappa, sier Lapierre.
Nå er 240 flasker av denne perfekte og sjeldent ekstravagante sommerrødvinen tilgjengelig på Polets bestillingsutvalg. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.