Nærmest hvert eneste bryggeri i Norge og i Nord-Europa har minst et juleøl på repertoaret. Bare på Vinmonopolet finnes det over hundre forskjellige utgaver. Vi har testet noen nyheter og noen som alltid leverer varene fra inn- og utland.
Nøgne Ø har i en årrekke levert velkomponerte juleøl som er av den kraftige sorten, men som alltid innfrir. De samme gjør Kinn bryggeri. En nyhet i år blant de norske er Jolereia fra Små Vesen i Valdres og Jolegåva fra Voss Fellesbryggeri. Der sistnevnte er best, men en rik og mørk karakter med hint av julekrydder. Blant de utenlandske skuffer Feuillien noe i forholf til tidligere år med en ubalansert og emmen smak, mens danske Mikkeller og belgiske Abbaye du Val-Dieu virkelig skiller seg ut med sin elegante og harmoniske munnfølelse. Ønsker man noe mer originalt kan man gå for juleølet til det piemontesiske mikrobryggeriet Baladin.
- Hit skal jeg uansett aldri tilbake
Bindeleddet
For over 1000 år siden hette det seg at vi drakk jol, vi feiret ikke jul. Det å drikke jol er for første gang nevnt i teksten Haraldskvedet fra rundt år 900, og er uløselig knyttet til en av de mest høytidelige og eldste av juleskikker siden norrøn tid: juleølet.
Dypt integrert i datidens levemåte overlevde juleølet kristningen av Norge. Det var nok enklere å gi gamle tradisjoner ny symbolsk mening enn å avskaffe dem. Og dermed ble ølet et bindeledd mellom ny og gammel tro.
Bryggingen av juleøl var påbudt i de første utgavene av Frostatingsloven og Gulatingsloven som ble nedskrevet fra og med 1000-tallet av. Og drikking av juleøl ble regnet som årets viktigste feiring.
Frem til i første halvdel av 1800-tallet hadde juleølet – som alt annet øl – for det meste blitt brygget hjemme på gårdene, i tillegg til i klosteret og ved små bryggerier utenfor byene.
Tradisjonen med hjemmebrygget juleøl ble imidlertid sterkt svekket utover begynnelsen av 1900-tallet, da bryggeriene fra 1912 begynte å lage øl etter den tyske renhetsloven av 1516. Den sier at øl kun skal inneholde vann, malt, humle og gjær, noe som eliminerte de historiske og tradisjonelle smakstilsetningene brukt i det hjemmebryggede ølet. Først på midten av 1950-tallet ble tradisjonen med juleøl tatt opp igjen i bryggeriene i Norge.
I dag varierer både kvalitet og stil på markedets juleøl veldig. Mens noen er lyse og lette med lav bitterhet er andre mørke og søte, krydrede og konsentrerte. Gjerne med en markant bitterhet. Hver og en av dem har et eget bruksområde, enten det skulle være til juletorsken eller til pinnekjøttet. Men langt i fra alle leverer den kvaliteten de burde. Her er noen av våre favoritter.
Systembolaget stanser salget av eksplosivt øl(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.