Midt inne en boligfelt på Søm utenfor Kristiansand med utsikt mot havgapet plantet Anne Enggrav med hjelp fra tyske vinbønder i 2008 drøyt hundre vinstokker i en forlatt skråning av granitt i foreldrenes hage. En beskyttende mur ble bygget rundt, men det skulle ta ti år før de første modne druene kunne plukkes fra det som tidligere var en potetåker.

– Det er mange som har ristet på hodet og ledd av meg når jeg har fortalt at det er riesling jeg har plantet, ler Enggrav. Og i den sammenheng er det jo moro at jeg kan vise at det går i varme år, samtidig trist at klimaendringene har kommet så langt at dette er mulig å få til i Norge.

Tysk hjelp

I rundt 2000 år har den grønne druen mest sannsynlig lesket tyske ganer. Og selv om keltiske stammer kultiverte viltvoksende druer i Tyskland flere århundrer før Kristus, er det romerne som skal ha æren for de første vinmarkene i landet: Vindruer skulle egentlig ikke bli dyrket så langt nord, men de trengte noe å drikke under invasjonene, og plantet druer i de solrike og stupbratte hengene over elvene for å dekke legionærenes dagsrasjoner.

Det første skriftlige beviset man har på riesling kommer mest sannsynlig fra Alsace og året 1348, der det på et kart er skrevet zu dem russelinge. I Tyskland er det skriftlige bevis fra Worms i 1402, og det mest kjente fra grevene av Katzenelbogen i Rüsselsheim i Rheingau der en regning på seks rieslingvinstokker er datert 13. mars 1435. Men mens romerne stoppet på den femtiende breddegrad, har grensen i dag gått betraktelig lenger nordover.

– Disse druene har en mostvekt på 75, det vil si på et tysk kabinett-nivå. Det er disse druene vi lager halvtørre hvitviner av, forteller den tyske vinbonden Klaus Peter Keller. Han har kjørt den 12 timer lange turen opp fra Rheinhessen til Kristiansand med hele familien for å hjelpe Enggrav med å lage det som høyst sannsynlig er den første norske Rieslingen noensinne.

– Vi var med å plante stokkene for ti år siden, og selvfølgelig må vi få med oss innhøstingen, sier Keller.

– Dette er jo en historisk begivenhet!

Selv er han og familien nettopp ferdig med 47 dager med innhøsting i Tyskland. Og mener det er utrolig at han da kan reise 12 timer med bil nordover for å plukke modne rieslingdruer her også.

– Flere ønologiprofessorer har sagt til meg at disse druene vil ikke bli modne før i 2050, men det stemte jo ikke. Det er spennende og trist på samme tid, for dette er jo klimaendring i et glass, fortsetter Keller.

Norsk drueboom

Det har de siste årene blitt flere og flere druedyrkere i Norge, men de aller fleste har plantet hybrider. Altså druer som er krysninger mellom europeiske og nordamerikanske druer og som er designet for å tåle et kjølig klima. Få druedyrkere i Norge har turt å plante vitis vinifera-druer, som er de eneste druene det er tillatt å lage vin av i EU. Men at det blir flere av dem er Foreningen Norske Druedyrkere et bevis på. De har doblet antall medlemmer på fem år – fra 30 til 60 medlemmer.

– Det er mange som har ristet på hodet og ledd av meg når jeg forteller at det er riesling jeg har plantet. Men jeg har tenkt: «prøver man ikke, så får man heller aldri vite det, da», sier Anne Enggrav.

– I tillegg plantet jeg frühburgunder, en rødvinsdrue fra Tyskland i pinot-familien. Den har vært moden flere ganger, men jeg har for lite druer til å lage vin av den. Selv om vi kommer til å prøve i år, forteller Enggrav som sender den lille bøtten med rødvinsdruer til Tyskland for å se hva vinbonde Klaus Peter Keller klarer å trylle frem.

Han selv mener at dette er en drue med stor fremtid i Norge.

– Vi pleide å dyrke frühburgunder i Rheinhessen, men nå har det blitt for varmt. Og her i Kristiansand har den oppnådd en mostvekt på 85, det er jo fantastisk. Det vil si en potensiell alkoholprosent på rundt 11. Noe som var helt vanlig i Tyskland – og i Burgund for den del – for bare noen tiår siden. Og kjenn på smaken av disse druene, de smaker jo helt fantastisk og friskt, legger Keller til.

– Jeg tror at dette en er drue som vil modne i syv av ti år i Norge, mens modne rieslingdruer er nok foreløpig forbeholdt de varme årene.

Og han vet hva han snakker om, siden det er han som lager noen av Tysklands mest berømte og mest kostbare viner for øyeblikket.

Norsk rieslingspray

Druene i hagen til familien Enggrav ble plukket av et entusiastisk tysknorsk plukketeam, og spenningen var stor da den første rieslingjuicen rant ut av den lille kurvpressen som vanligvis brukes til å presse epler her til lands.

– Det er mindre og færre drueklaser per stokk enn hva vi har i Tyskland, men klasene er løse og druene ser veldig bra ut. Men smaken av juicen er mer syrlig og en tanke mer grønn er det vi er vant med hjemme, sier Julia Keller.

– Det er helt fantastisk å smake druejuice av selvdyrkede druer, endelig etter ti år, sier en lettet Enggrav, som ikke legger skjul på at hun aldri kunne gjort dette eksperimentet uten tysk hjelp.

– Men jeg drømmer om å lage en fersk og frisk lett søtlig og syrefrisk hvitvin i kabinettstil, sånn som de gjør i Mosel. Det er målet.

Og vinen av de innhøstede rieslingdruene vil bli laget i både Norge og Tyskland. Halvparten hver. Og de få literne som årgangen 2018 produserte vil aldri komme for salg.

– Nei, dette er et eksperiment, men det blir moro å smake den til slutt, sier Enggrav.
Så da World Economic Forum i Davos allerede har bedt om å få servert vinen ved neste anledning som et bevis på klimaendringene, så ler den norske druedyrkeren.

– Da må det bli i form av munnspray, så lite er det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.