Med en historie som strekker seg tilbake til år 1112, er det få vingårder som slår Riecine. Stedet ligger midt i hjertet av Chianti i Gaiole, og er i dag en av de beste adressene til en delikat og elegant godt laget chianti som de siste årgangene minner mer om Burgund enn Toscana.
Klosterarv
Den moderne eiendommen Riecine ble skapt i 1971 med 1,5 hektar vinmark som ble kjøpt av engelskmannen John Dunkley og hans italienske kone Palmina Abbagnano fra det nærliggende klosteret Badia a Coltibuono – som hadde eid det da falleferdige Riecine i 859 år. Ekteparet pusset opp stedets gamle steinbygning og forvandlet eiendommen til en av Chiantis beste vinprodusenter.
I dag er eiendommen blitt mye større; 22 hektar vinmark utelukkende bestående av økologisk dyrket sangiovese strekker seg fra 400 og opp mot 600 meter over havet. Her er det kjøligere, noe som virkelig er med på å sette sitt preg på vinene. I tillegg er sorteringen av druer streng, både i vinmarken og på sorteringsbordet, og gjør at det bare lages rundt 75.000 flasker i året her.
Frodig. Riecine råder over 22 hektar vinmark i Toscana.
Roséboom
Ti prosent av flaskene er av rosévinen Palmina, navnet på Riecines 45 år gamle eldste cru og vinmark. Rosévinen har ingen maserasjonstid, bare pressing og fermentering i betongegg, og er Riecines eneste vin som ikke er rød. Eksportsjef Elisa Gramaccioni sier at de gjerne kunne ha laget mer, da de 7500 flaskene forsvinner på et blunk.
Sabastiano er Riecines vin santo, den ble lagret i eikefat i hele 12 år før den så ble tappet på flaske i 2014. 2001-årgangen består av 4000 flasker, og er den siste årgangen, da de hvite malvasia- og trebbianodruene deretter ble podet om til sangiovese.
I 2011 ble eiendommen solgt, og i 2015 ble den unge og lovende vinmakeren Alessandro Campatelli ansatt. Det har gjort at kvaliteten er justert opp enda et hakk. Vinene lagres nå i betongegg og gamle eikefat, noe som gjør eikepreget mindre enn tidligere. På spesialbestilling via den norske importøren er det mulig å få tak i de modne årgangene 1998, 2000 og 2006.
Men de siste årgangene er bedre. De viser en annen stofflighet og raffinement med en frisk syre og balanserte tanniner – milevis unna de alkoholfylte og eikepregede vinene denne regionen så altfor ofte byr på.
* (Vilkår)