Kraftige og alkoholrike rødviner er ikke det man drømmer om når det begynner å bli skikkelig varmt. Har man i tillegg begynt å gå lei forsommerens mange bobler og rosa viner, kan lambrusco være redningen.
Avkjølt rødvin
Byen Modena på Po-sletten i Emilia-Romagna i Italia har mer å by på enn Ferrari, Lamborghini og balsamicoeddik – for eksempel en underlig og perlende rødvin, som på 70-tallet var Italias mest eksporterte vin. Med færre av de søte og kommersielle utgavene på markedet, opplever lambrusco nå en renessanse. Servert avkjølt smaker flere av de delikate og bærpregede, saftige vinene med lav alkohol perfekt til lette kjøttretter som har vært bortpå grillen. I tillegg er lambrusco et godt valg til pasta og, ikke minst, pizza. Begge deler kan ha svært så variabelt fyll og tilbehør, og man kan vanskelig treffe på alt, men generelt har lambrusco fylde nok, samtidig som tanninene er tilstrekkelig beskjedne til å hamle opp med det meste av fyll man måtte komme på.
Sommerens must
Druen lambrusco kom opprinnelig fra Appenninene, hvor den vokste vilt i skogene før den ble kultivert. Det finnes en rekke varianter av druen, som lambrusco sorbara, lambrusco grasparossa, lambrusco maestri, lambrusco marani, lambrusco montericco og lambrusco salamino, for å nevne noen. Druene står stort sett bak de mørkerøde og perlende vinene som fra 1700-tallet og frem til 1950-tallet ble laget på gamlemåten da vinen gjæret ferdig på flasken, noe som ga den de lette boblene. Rosa og noen sjeldne hvite varianter finnes også. I dag har flere produsenter gått tilbake til den gamle metoden, selv om de fleste fortsatt lager lambrusco med trykktankmetoden, som ble innført på 50-tallet.
For noen få år siden var det kun et par lambruscoviner tilgjengelig på Polet. Antallet har i løpet av våren økt til 19. Vi har testet dem, og langt fra alle er verd å kjøpe. Men de beste bør man så absolutt unne seg i sommer.(Vilkår)