– Hvis vi hadde plassert alle steinmurene i Valtellina etter hverandre – hadde vi kommet opp i 2500 kilometer. Det er to ganger lengden av Italia, forteller Isabella Pelizzatti Perego. Sammen med sine to brødre driver hun familiegården Ar. Pe. Pe. som en gang var den bratte alpedalens største vinprodusent. Nå er den betraktelig mindre.

BRATT LANDSKAP

Vinregionen Valtellina strekker seg østover fra Comosjøen med sine terrassevinmarker på nordsiden av dalen i en strekning på vel 50 kilometer.

– Å bygge disse terrassene var måten å overleve på. De er laget av knust stein fra fjellsidene toppet med jord fra elveleiet, et sandholdig og skrint jordsmonn det er vanskelig å dyrke på, men som samtidig gir nebbiolo-vinene fra Valtellina den distinkt forfriskende og mineralske karakteren, forklarer Perego og svinger et stort glass med lyserød væske, før hun lukter lenge.

– Dette er fjellnebbiolo. Helt annerledes enn vinene fra Barolo og Barbaresco. Disse er friske, luftige og lette å drikke, sier hun.

‹‹Nibiol›› er nevnt i skrifter funnet i Torino datert tilbake til 1268, mens chiavennasca, det lokale navnet på druen, ikke dukker opp før i 1595. DNA-studier forteller derimot at druens opprinnelse like gjerne kan ligge i Valtellina.

– Druene er større enn i Barolo og vi har klart å selektere mer enn ti ulike kloner. Druene har mindre tanniner og gir mer delikate viner. Vi har jo ingen leire i jorden, bare stein, forklarer Perego.

TAPT TERRENG

Valtellina var en del av Sveits i 300 år, en periode som sto for den største utbredelsen av drueplanter i området. De siste 45 årene har derimot arealet krympet fra 3000 til 800 hektar. Bønder har forlatt dalen og latt trimmede busker bli til skog. Men det snur, de siste årene er antall produsenter doblet fra 15 til 30. Dalen har til sammen 1000 dyrkere.

– Vi prøver å redde det vi kan, det som ikke er altfor gjengrodd, forteller Isabella Pellizati Perego.

Hennes far solgte familievirksomheten i 1973 da den var dalens største. Han arbeidet for den nye eieren, men kunne, ifølge sin datter, sørgmodig konstatere at filosofien endret seg. Han startet opp igjen med navnet Ar.pe.pe (Arturo Pelizzatti Perego) fra 1984-årgangen. Han hadde beholdt flere av vinmarkene og kunne kjøpe tilbake deler av kjelleren.

– I seks år høstet han druer uten å selge en eneste flaske, han ville gjenskape stilen med lang modning som familien hadde vært kjent for. I kjelleren er det alltid seks årganger i omløp, forteller Isabella Pelizzatti Perego.

VÆRET BESTEMMER

Valtellina Superiore DOCG består av fem sub-soner. Ar.pe.pe eier land i Grumello, Sassella og Inferno. Alle avgir vin med ulik karakter.

– Sassella er den friskeste på grunn av sitt kjølige mikroklima. Grumello er vendt rett mot sør og varmere, Inferno er den bratteste og har god solrefleksjon inn i vinmarken, forklarer Perego.

Vinmarkene er plassert 300 til 600 meter over havet, noe som kan utgjøre 20 dagers forskjell på ferdigmodnet frukt. Ar.pe.pe lar årgangen bestemme hva slags vin som triller ut av kjelleren.

– Det er bare når årgangen gir oss frukt som viser frem forskjellene mellom vinmarkene, at vi tapper i de tre cru-vinmarkene hver for seg, forteller Perego.

– I 2014 lagde vi bare én vin, Rosso di Valtellina, fra alle våre vinmarker. Det var et år med svært lav avling, en årgang med høy syre og lav alkohol. Vi bestemte oss for å gjøre en lang maserasjon på 65 dager. Den har nok litt mer kropp enn andre årganger, sier Perego fornøyd. Hun lagde 45.000 flasker i 2014.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.