Med priser som har steget med flere tusenlapper per flaske bare siden forrige årgang og ivrige kunder som stiller seg i kø 16 dager før dørene åpner, kan selv den mest ihuga Burgund-fansen miste motet. Selv har jeg mange ganger tenkt at det er en skikkelig dårlig timing å bli interessert i vin fra Burgund nå. For selv om prisen for ti år siden nok var lavere enn fortjent, så er prisnivået nå blitt betraktelig høyere enn mange av vinene kvalitativt kan forsvare.
Polkøork
Men alt dette hindrer ikke hundrevis i å kjempe om de 30.000 flaskene med vin fra Burgund som Vinmonopolet legger ut for salg i sine spesialbutikker på torsdag. Fordelt på rundt 450 forskjellige viner, er det nok å velge mellom. Selv om noen av de mest ettertraktede produsentene bare er inne med en håndfull flasker, er det flust av flasker fra de store produsentene i Burgund. Gledelig er det da at de lager bedre og bedre vin for hvert år som går. Og kjente navn som Bouchard, Faiveley, Pousse d'Or og Jadot er slettes ikke noe dårlig valg lenger. Så er du blant dem som ikke orker tanken på kø, vil du alltid kunne sikre seg noen av disse navnene lenger ut på dagen. Eller sette din lit til Polets nettbutikk som slipper sine viner fredag morgen.
Mindre kjellertid
Det er to hovedgrunner til at vin fra Burgund er blitt mer kostbar og vanskeligere å få tak i. For det første har etterspørselen økt betraktelig, og da særlig fra deler av verden som tidligere ikke hadde et marked for Burgund-vin. Men kanskje den viktigste årsaken er en rekke gode årganger som er kvantitativt svært små – mye på grunn av hagel og vårfrost.
2016 er intet unntak, men vårfrosten som satte inn den 26. april det året slo til svært lokalt. Côte de Beaune ble hardest rammet. Her endte noen vinmarker helt uten druer dette året, mens andre, hadde perfekt modne druer. Og masse av dem. Produsentene hadde en strevsom innhøsting, hvor ikke en drue gikk til spille. Men hvilken årgang de selv foretrekker når de smaker resultatet i flaskene, er de uenige om.
– For meg er det 2015 årgangen, men det er flere av mine kolleger som foretrekker 2016-årgangen. Vi mistet 20 prosent av druene det året, men kvaliteten var bra, sier Jean-Nicolas Méo hos Méo-Camuzet.
Utfordringene i 2016 har satt sine spor. Hvitvinene fra produsenter i midtsjiktet er noe rike, modne og korpulente i frukten, mens de mangler noe av den kjølige mineraliteten og konsentrasjonen. Den magre trøsten er at de beste hvitvinsprodusentene likevel leverer varene. Så på dette slippet kan det være lurt å holde seg til de beste når det kommer til hvitt.
Blant de røde er det langt mindre variasjon. Og vinene fremstår generelt som åpne, tilgjengelige, klassiske og forførende – vanskelige å mislike, med myke tanniner og aromatisk duft. Selv om de beste vinene fra årgangen trenger litt kjellertid, så er ikke lagring like nødvendig for 2016-årgangen som for 2015.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.