Storbritannia er fortsatt et lite vinland, men vi nordmenn har fått sansen for dråper fra vingårder i England og Wales. Det er fortsatt bare snakk om 37.000 flasker solgt i Norge i fjor, men dette innebærer hele 18 prosent av Storbritannias totale eksport av vin i 2019, ifølge The Drinks Business. Bare amerikanerne importerer mer.
Fredag 8. mai slippes enda flere britiske viner på Vinmonopolet, slik at de 59 typene som allerede er der, får hardere konkurranse. Hele åtte viner kommer inn i hyllesortimentet: fire musserende, to røde og to hvite.
De to sistnevnte er laget av ekteparet Charles og Ruth Simpson fra Kent, som til sammen har seks forskjellige viner inne på Vinmonopolet.
På grensen
Ekteparet har lett verden rundt etter en vingård de kan kjøpe. Ruth er skotsk og Charles er irsk, og de har tidligere bodd på New Zealand, i USA, Sovjetunionen og Frankrike.
Selv om de ikke hadde bakgrunn fra vinbransjen, kjøpte de vingården Domaine Sainte Rose i Languedoc i Sør-Frankrike for 19 år siden. Og i 2012 gikk ferden videre til North Downs i Kent, der de bygget vingården Simpsons' Wine Estate fra bunnen.
– Vi måtte jo ikke starte her. Vi kommer ikke herfra, og har heller ingen familie her. Men etter at vi etablerte oss, har champagnehuset Taittinger kjøpt 60 hektar med vinmark her, forteller Charles Simpson.
Da ekteparet kjøpte eiendommen, lovet de hverandre at de ikke skulle lage stille vin, bare musserende.
– Men etter første innhøsting innså vi at vi hadde et virkelig varmt sted. For vi må jo innrømme at vi er akkurat på grensen for hva som er mulig for druedyrking. Men den største fordelen er at vi er veldig langt øst, og det skjermer oss veldig klimatisk.
Det er mulig å dyrke druer i England, men egentlig bare noen få steder i sør, presiserer Charles Simpson. Ekteparet er kjent for å gjøre ting litt annerledes enn andre vinprodusenter i landet, og innrømmer at de liker at vinstokkene må kjempe litt for å overleve – det er da resultatet blir best.
– Foreløpig er vi en gjeng med blinde her i England, samt noen få enøyde.
Romersk fødsel
Selv om vinindustrien i England er forholdsvis ung, og deres egne musserende viner bare dekker én prosent av hjemmemarkedet, er det lenge siden De britiske øyene så sine første druestokker komme i land i Kent.
– Vi fikk kjøpe husene av ham vi kjøpte jorden av, rett her ved Roman Road. Vi visste at vi måtte ha produksjonslokalene der druene var, sier Ruth Simpson.
– Og den første vinmarken vi plantet, kalte vi Roman Road, etter veien som romerne gikk da de invaderte De britiske øyer i år 43. Det var jo romerne som hadde med seg vinstokker til England for første gang, så kanskje de til og med plantet dem her.
Hovedgrunnen til at Simpson-paret befinner seg i Kent, er kalken, forteller Charles Simpson. Han snakker om kalkbeltet som går fra Burgund via Champagne og under den engelske kanalen og videre opp i Kent. Dette er det beste jordsmonnet for å dyrke druer, og særlig til musserende vin, siden det er selvdrenerende og likevel holder på fuktigheten.
Fordelen med å lage stille vin istedenfor musserende, er at den ikke trenger to år i kjelleren under gjæring. Noe som er svært kostbart, særlig for en nystartet produsent.
Bobler og fasaner
I 2014 plantet Charles og Ruth Simpson ti hektar med vinmark, med champagnedruene chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Men det var ikke før under innhøstingen to år senere at de oppdaget at deres chardonnay hadde en særegen karakter, og derfor tappet 600 flasker som hvitvin.
Den fikk en varm velkomst på de beste restaurantene i England, og ekteparet bestemte seg for å lage noe annet enn musserende likevel.
I 2016 og i 2017 plantet ekteparet ytterligere 20 hektar med vinmark i en solrik skråning sør for landsbyen i Elham Valley. Fra og med 2019-årgangen er 40 hektar med vinmark i full drift, og produksjonen er på hele 250.000 flasker.
– Hvis ikke kaninene og fasanene i området spiser opp druene, da, sier Ruth Simpson – og ler oppgitt.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.