Mineralske, stilsikre, knusktørre, stabile og erketypiske er alle superlativer som dukker opp når man nyter en slurk med hvilken som helst av Laurent Tributs Chabliser.
Som far, så datter. Nå har også hans datter Solange Tribut kommet på markedet med sin egen Chablis laget i farens kjeller.
- Vi lager vinene våre sammen, jeg lærer, ingen årgang er lik, vi gjør alt på samme måte, men vinene blir forskjellige, forteller Solange Tribut.
- Jeg kjøpte en egen plott vinmark, for det eneste jeg vil gjøre er å lage vin, det er moro å arbeide sammen med familien, mine søstre Adeleen og Gabrielle jobber også på gården, legger hun til.
Laurent Tribut oser av stolthet når han blir spurt om hva han syns om datterens viner. Blyg og lavmælt nikker han anerkjennende idet han tapper et glass fra hennes fat.
– Jo, jeg er fornøyd, hun er flink, og det har hun ikke fått fra meg, sier Tribut og rødmer lett.
Med arvtagerene allerede etablert, kunne han ha pensjonert seg, men det er han ikke interessert i.
– Nei, hva skal jeg gjøre da? sier han og trekker på skuldrene.
I den spartanske kjelleren er det stabler med flasker og gamle eikefat om hverandre.
– Jeg kjøper bare tre nye fat i året, de eldste jeg har er rundt 50 år gamle. Jeg liker ikke for mye eik på vinene mine. Eikefat er bare en beholder, tross alt, sier han.
Tribut bruker bare ståltanker når gjæringen pågår, mens til lagringen bruker han feuilettes – klassisk Chablis-fat på 132 liter.
I skyggen. Som en av de mest kvalitetsstabile produsentene i Chablis, har Laurent Tribut måtte finne seg i å stå i skyggen av sin berømte vinmakersvoger Vincent Dauvissat. En skygge han sakte, men sikkert har bevist han ikke burde stå i. Frem til 1987 arbeidet de to sammen i Dauvissats kjeller beliggende midt i Chablis sentrum. Da Tribut valgte å starte for seg selv holdt han fortsatt til i svogerens kjeller frem til han kjøpte dagens fasiliteter i 1993.
Laurent Tribut holder til i mikroskopiske Poinchy, som er Chablis nærmeste landsby i nord. Med sine beskjedne 5,35 hektar med vinmark er det ikke store produksjonen. Men han har hele fire premier cru marker; Côte de Lêchet, Beauroy, La Forêts og en liten andel Montmains. Sistnevnte leverer vanligvis på grand cru-nivå, mens de andre tre kommer hakk i hæl. Man kan bare drømme om hva den mannen kunne gjort med en grand cru mark.
Les også: Kongen av barbera
Les også: Sandrone har fått lønn for strevet i Piemonte
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.