- Hver generasjon bringer med seg en liten revolusjon, sa min far ofte, og jeg har ikke tenkt å være annerledes, sa Augusto Cappellano til DN tilbake i 2011.

Nå er hans viner fra samme år tilgjengelige i Norge. De er alle tre en revolusjon i seg selv. Og om mulig enda mer raffinerte enn de faren skapte.

Nå kan du gå på tidenes polsmell

Doktoren i Serralunga

Dott. G. Cappellano ble grunnlagt så tidlig som 1870 og fikk stor oppmerksomhet mot slutten av århundret for sin Barolo Chinato. Giuseppe Cappellano var i utgangspunktet farmasøyt, eller ”Dottore”, og han tilskrives også oppfinnelsen av Barolo Chinato. Han blandet Barolo med brennevin maserert med kinabark, diverse urter og krydder samt sukker for å runde av tannin og bitterhet. Guiseppe Cappelano var glad i mat, og målet var i utgangspunktet å skape en digestiv som kunne lette magen etter større middager.

Den bittersøte eliksiren ble raskt en hit, ikke bare for sine medisinske egenskaper, men ble også populær både som aperitiff og som drikke til sjokolade.

I 1955 døde Giuseppe og eiendommen ble splittet i mange mindre fragmenter, slik tradisjonen var etter Napoleon. Mye av magien forsvant. Det var først da Teobaldo Cappellano returnerte til Piemonte at ting igjen begynte å skje.

Nytt blod

Født og oppvokst i Eritrea var nok Teobaldo nok også utstyrt med et bredere syn på verden enn den gjengse ”Barolista”. Da han returnerte til Serralunga i 1969, var han bestemt på å gjenvinne Cappellano's ry og selv drive familiens tradisjoner videre.

Han kjøpte tre hektar i en del av Serralungas flotteste vinmarker - Gabutti - og gikk stikk i strid med mange av datidens produsenter helt bort fra bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Han var ultratradisjonell og fokuserte på vinmark og terroir i en tid hvor regionen begynte å se utover mot barrique og moderne teknikker. Han revitaliserte selve begrepet Barolo Chianto og fikk, bokstavelig talt, Chinato og Cappelano tilbake på folks lepper.

Som selvutnevnt anarkist, filosof, drømmer og nonkonformist var det lett å stemple ham som en særing i regionen. Han søkte etter det ekte og jobbet for å utvikle, eller ta vare på, det karakteristiske i vinmarkene slik at det ferdige resultatet faktisk smakte av sitt voksested.

Som et eksempel på engasjementet fjernet han Gabutti fra sine etiketter i en protest mot utvidelsen av vinmarken og oppførte heller navnet på den delen av vinmarken han eide: Otin Fiorin – Fioranos hage - etter mannen som i alle år hadde arbeidet med vinmarkene.

Kraftfulle nyheter fra Piemonte

Nå produserer Cappellan vin på fire hektar vinmark og lager chinato, barbera og og to baroloer: Barolo Rupestris på nebbiolo som ble plantet på 40-tallet, og Barolo Pie Franco – Michet.

Sistnevnte dyrkes frem på upodede vinstokker og navnet spiller på at de står med franske føtter. Dette var nok et innfall fra Teobaldo da en del av vinmarken på 80-tallet raste etter et stygt uvær. Han tok grener fra de eksisterende plantene og satt rett i jorden, med fare for at plantene kunne bli angrepet av phylloxera. Men plantene lever fremdeles i beste velgående.

Ut av skyggen

Dessverre døde Teobaldo i februar 2009, og Cappellano drives i dag videre av sønnen Augusto. Mange mener han har store sko å fylle, men selv tar han det med ro og fleiper det bort.

– Mennesker har sagt; ”dine viner er gode, men din fars viner var fantastiske."Det hadde sikkert vært enklere å vente en generasjon for å slippe sammenligningen, har Augusto Cappellano tidligere uttalt til DN.

Alt tyder på at Augusto uansett fortsetter den gode tradisjonen og at kvaliteten ikke går ned. Men han har også jobbet tett med faren hele livet.

– Jeg har jobbet med far helt siden barndomsårene, og fikk tidlig ansvar for produksjonen av chinato. Etter at jeg fullførte studiene i 2003 har jeg vært med 100% i driften.

Stor test av 99 roséviner

Arbeidet i vinmarken har alltid vært i fokus for familien Cappelano. Vinene lages på tradisjonell manér, uten bruk av kunstgjær og minimalt med svovel. Druene fermenteres og masereres med stilker, men verd å merke seg er at druene fra Pie Franco delvis avstilkes.

- Druene fra Franco er mindre og vi får en større andel skall og stener i forhold til most. Derfor avstilker vi druene herfra for at vinene ikke skal bli for tanniske, har Augusto Cappellano tidligere uttalt.

Teobaldo gjæret vinene i sementtanker og egendesignede ståltanker med en påfølgende maserasjon som kunne vare opp mot tre uker. Videre ble vinene lagret på botte i om lag tre til fire år. Allerede høsten 2009 eksperimenterte Augusto med å la deler av mosten fermentere i større eikeliggere, og fra og med 2010 årgangen har de erstattet stålet helt.

Vinene fra Cappellano er uhyre delikate med finesse, intensitet og stor eleganse. Dyre, ja, muligens, men dette er også viner som tåler tidens tann veldig godt og som gir pålitelig og stabil kvalitet år ut og år inn. 2011 er intet unntak, nå er hans barbera, Pie Franco og Otin Fiorin tilgjengelig på en rekke Pol i Oslo-området.

Les mer om mat og vin på smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.