Få druer er så enkle å like som moscato. Med sin forførende og aromatiske duft av hyllebær, sitrusfrukter og blomster er moscato kanskje den druen som er lettest å kjenne igjen ved en blindsmaking. Og den som passer best sammen med norske jordbær.
Etter barbera er moscato også Piemontes mest beplantede drue, men bare 14 prosent går til produksjon av Moscato d’Asti. Resten går til den store kommersielle produksjonen av Asti Spumante.
Jordbær er den norske sommeren
Den sistnevnte har høyere trykk enn Moscato d’Asti og blir derfor tappet på champagneflasker. Selv om det dyrkede arealet med moscatodruer nærmer seg 10.000 hektar i Piemonte, kan de fleste bøndene rapporterer om at de ikke har nok moscato til å dekke den enorme etterspørselen som har vært de siste årene. Den søte, lett perlende og syrefriske dessertvinen med en alkoholprosent på fem har gått fra å være en lite ansett vin til å være på alles lepper.
Vinen er nærmest umulig å mislike i gode utgaver. Og dens evne til å la seg kombinerer med frukt og bær gjør den til en perfekt avslutning på et måltid. Selv om de store og kommersielle produsentene som Martini, Fontanafredda og Cinzano fortsatt drar ned ryktet, har småprodusentene av Moscato d’Asti gjenvunnet respekten.
Globetrotter. Druetypen moscato finnes nærmest over hele verden, og i nabolandet Frankrike lyder den navnet muscat blanc à petits grains. I Piemonte finnes de første sporene etter moscato allerede på 1200-tallet, men den skal ikke ha blitt skikkelig populær før en mann ved navn Giovan Battista Croce oppfant metoden med å lage moscatoviner med lav alkohol. Kvaliteten var nok så som så i begynnelsen, siden ettergjæring på flaske var et hyppig fenomen. Men etter hvert som den tekniske utviklingen tok av ble vinene bedre og bedre. I1865 overførte Carlo Gancia kunnskapen om vinproduksjon de hadde i Champagne til Piemonte, og kvaliteten ble enda bedre. Den siste tilførselen av kvalitetstiltak kom på 1970-tallet med innførselen av temperaturkontrollert gjæring.
Moscato d'Asti. Innhøstingen av de søte moscatodruene skjer ved optimal modenhet av aromaer, og når syrenivået og det naturlige sødmenivået i druene er perfekt. Druene presses varsomt ved lavt trykk, og druemosten lagres ved temperaturer mellom null og to grader celsius. Gjæringsprosessen foregår i lukkede trykktanker av rustfritt stål med temperaturkontroll. Etter rundt en ukes gjæring oppnås den riktige og ønskede balansen mellom alkohol, sukker og syrenivåer. Da kjøles vinen ned slik at gjæringen stopper. Denne gjæringsmetoden på lukkede ståltanker holder naturlig på kullsyren som dannes under gjæringen, slik at vinen får en lett perlende stil. Mosten holdes i trykktankene i rundt 60 dager før den gjennomgår en steril filtrering for å fjerne alle eventuelle gjærrester. Tankmetoden gjør at vinen holdes frisk til den tappes ved lav temperatur på flaske. De beste moscatoprodusentene tapper bare nye flasker når de få en ny ordre, slik at vinene alltid holder seg friskest mulig. Men selv om de etter sigende skal drikkes innen et år, så holder de beste eksemplarene usedvanlig godt i en årrekke.
De beste landsbyene for dyrking av moscato i Piemonte er Santo Stefano Belbo, Mango og Castiglione Tinella. Jordsmonnet i den sistnevnte er kalkholdig stein og grus iblandet sand, som gjør at moscato får et flott mineralpreg akkurat her. Druer ble kultivert i åssidene rundt Castiglione Tinella allerede på 1600-tallet. Ulike druetyper ble plantet, men det viste seg å være moscato som var den perfekte druen for denne appellasjonen. Det er derfor man i denne landsbyen finner noen av Piemontes beste moscatoprodusenter.
I Santo Stefano Belbo som ligger rett øst for Neive dyrker man moscato i bratte sørøstvendte skråninger helt opp mot 560 meters høyde over havet. Dette gir en markant syrestruktur til vinene, samtidig som de får en lekker floral duft.
I Canelli litt lenger mot øst lages det også flott moscato, men her plantes den mest i lavlandet. Det gir en noe fetere og rikere stil til vinene.
Les hva Hellstrøm gjør med markjordbærene her
Den røde lillesøster. Duft av ferske jordbær, bringebær, roser og vanilje. Rosa, fruktig, søt og boblende på smak. Dette er karakteristikken på en av Piemontes mest særegne viner, og en blå parallell til den grønne og mer berømte moscato.
Druetypen brachetto, som står bak, vokser nesten bare her, med unntak av i Sørøst-Frankrike - der under navnet braquet. Tradisjonelt sett brukes brachetto til å lage en søt og lett musserende dessertvin med lav alkohol, men det lages i tillegg tørre og ikke.-musserende utgaver, samt noen sjeldne, sent innhøstede passito-varianter.
Sistnevnte er nærmest utryddet da de er vanskelige å produsere og har vært lite etterspurte. Druene tørkes utendørs og lager en tyktflytende og søt dessertvin, som i gode årganger kan lagres i opp mot hundre år. Paradoksalt nok har ikke denne type vin en egen appellasjon, men faller inn under landvin-betegnelse.
I Roero lages også en musserende brachetto under det lokale navnet birbet. Men det er ennå ikke blitt noen appellasjon i området.
Det beste norsk natur kan by på
Cleopatras afrodisiakum. Brachettos mest kjente appellasjon fikk betegnelsen docg i 1996, etter å ha hatt doc siden 1969. Den dekker området rundt byen Acqui, syv kommuner i Alessandria-provinsen og 17 kommuner i Asti-provinsen, samt Nizza-Monferrato og må inneha hundre prosent brachetto-druer.
I romersk tid skal vinen ha hatt navnet ”vinum acquense” og ble ansett som et afrodisiakum. Sagnet skal ha det til at både Julius Cæsar og Marcus Antonius skal ha gitt mengder av denne vinen til Cleopatra, som igjen skal ha gitt den til sine elskere for å gjøre dem mer lidenskapelige.
Med en aromatisk duft, og en alkohol som ligger rundt fem til seks prosent, har populariteten til vinene fra denne appellasjonen bare vokst og vokst de siste årene. Og nå rapporterer flere av produsentene at de ikke klarer å produsere nok til å dekke etterspørselen av denne søte, alkoholsvake og perlende rosa vinen, som for mange er det perfekte følge til bringebær- og jordbærdesserter.
Arealet til appellasjonen er på rundt 1300 hektar, fordelt på 900 drueprodusenter som til sammen produserer 6 millioner flasker årlig.
Stor test: Sommerens beste pappviner
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.