Taskekrabben er mer allsidig enn de fleste andre norske skalldyr. Både huset og klørne kan serveres varmt eller kaldt og benyttes i suppe, pasta og salater. Det gjør den til en av kokkens beste venner.
Taskekrabben finnes langs hele norskekysten og er vår mest utbredte krabbeart. Den kan nå en skallbredde på 30 centimeter og en vekt på hele fem kilo. Vanligvis er den mellom 10 og 15 centimeter bred. Taskekrabben er mer smaksrik enn hummer, kreps og kamtsjatkakrabbe, men har mindre sødme. Til gjengjeld tåler den varmebehandling bedre og er derfor lettere å lykkes med på kjøkkenet. Har man ikke mulighet til å fange krabben selv, bugner fiskediskene akkurat nå av denne delikatessen.
Fylde og friskhet
Utfordringen for en taskekrabbevin er at krabbens smaksbilde er så bredt, fra tandre og milde klør til smaksrikt hus, og ifølge garvede krabbenytere må man få med seg «hele pakken». Det krever en rikere og fyldigere vin enn normalt til skalldyr. En krabbevin trenger generelt mye frukt og fylde for å stå imot den kraftige smaken, men den bør ikke bli tung, fet eller slapp. Syre og friskhet er essensielt, og ingen er bedre på den fronten enn en fersk riesling fra Tyskland.
Velg en frisk utgave, helst en kabinett eller feinherb, med litt restsødme, men som ikke er for tropisk og tung. Man kan også gå for en tørr utgave med god, sødmefull frukt. Mosel er et godt utgangspunkt, men alternativer finnes fra Rheinhessen og Nahe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.