Med sin Brunello di Montalcino Annata 2010, beviser Biondi-Santi - ikke bare at de fremdeles lager noen av Toscanas aller beste viner, men at oppskriften som endret landsbyens forhold til vin for 150 år siden, er like høyaktuell i dag.
Les også:Gode vinkjøp fra Bordeaux
Frem til 1865 var landsbyen Montalcino, sør i Toscana, sin berømmelse basert på søte og ofte musserende viner laget på druen moscadello.
Etter en fem år lang studie isolerte Ferruccio Biondi-Santi noen bemerkelsesverdige sangiovese-planter på sin eiendom, Il Greppo. Druen fikk navnet sangiovese grosso, en klone offisielt registrert som BBS 11 – den eneste tillatte druen for Brunello di Montalcino.
I 1888 lanserte han eiendommens første vin modnet i over ti år på store eikefat.
|
Barnebarnet Franco Biondi Santi tviholdte på de elegante og sammensatte vinene som kom av lang modning og kompleksitetsbyggende mikoroksidasjon i de 48,4 hektoliter gamle og mørke eikefatene i kjelleren på IL Greppo. Også gjennom 1980 og 90-tallets inntog av produsenter som ville lage superkonsentrerte viner av svært modne druer modnet på nye franske barriques (225 liter) støttet opp av amerikanske vinkritikere, stod han steilt.
Brunellogate
I 2008 fikk flere av Montalcinos vinbønder konfiskert sine tønner av italiensk politi som kunne bevise at de inneholdt vin laget av andre druer enn sangiovese grosso. En skandale som ledet til forslag om å inkludere andre druer i appellasjons-regelverket. Forlaget ble avslått som følge av Biondi-Santi og flere av de andre klassiske produsentenes motstand.
|
Franco Biondi-Santi døde i 2013, og i dag er det hans sønn Jakopo Biondi-Santi som leder den tradisjonelle linjen i Montalcino.
På nedsiden av bygningen i enden av den lange alleen på Il Greppo vokser vinplanter fra i 1930. Tre hektar er plantet rundt eiendommen. Ytterliggere 12 hektar i skråningene rundt byen Montalcino. I kjelleren ligger en stor samling av eldre årganger med Riserva-vinen som kun lages i de aller beste årgangene. Også to flasker av den aller første Brunelloen produsert i 1888.
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.