Syrestram, sødmefull, frisk og kompleks. Utskjelt, undervurdert og feilbedømt. Veien til anerkjennelse har vært kranglete og lang for riesling. Tidligere var utvalget her til lands preget av de store kvantitetfokuserte produsentene, mens i dag er mange av de små nisjeprodusenter blitt faste innslag i polets hyller. I Norge står riesling bak nærmest alle hvitvinene som topper bestselgerlisten.
Romersk fortjeneste. I rundt 2000 år har den grønne druen lesket tyske ganer. Men det er romerne som skal ha æren for de første vinmarkene i landet. Vindruer skulle egentlig ikke bli dyrket så langt nord, men de trengte noe å drikke under invasjonene, og plantet druer i de solrike og stupbratte hengene over elvene for å dekke legionærenes dagsrasjoner. Lite visste de at det en dag skulle bli noen av verdens flotteste lagringsviner.
Ingen drue kan by på høyere kvalitet for pengene, eller skilte med samme tydelige tilhørighet, nerve og sjel. Ei heller gi et bedre bilde av historien. Den enestående evnen til å forbedre seg i en flaske i århundrer er uten sidestykke.
Globetrotteren riesling. Mer matvennlig drue enn riesling skal man lete lenge etter. Med en syrestruktur de fleste av dens artsfrender kan misunne den, er den det perfekte følge til vestens tradisjonelle og fete retter. Sødmen passer til retter fra Østen. Den blir dyrket i Frankrike, Østerrike, Nord-Italia, Øst-Europa, New Zealand, Australia, USA, Canada og Chile, selv om den er mest kjent fra sitt antatte opprinnelseland; Tyskland.
Den lave alkoholandelen er også en av hovedårsakene til at riesling er et ypperlig følge til mat, da alkoholen ikke overdøver matsmaken.
Les mer:Tim Fröhlich lager presise rieslinger fra lappeteppet av ulike jordsmonn i Nahe.
Les mer:Vinmarkens stener er nøkkelen til karaktersterke hvitviner fra Rheinhessen.
Tyske vinetiketter. Uforståelige tyske vinetiketter har skapt hodebry hos mange vinkjøpere. Å forstå dem er nøkkelen til gode innkjøp. Vinloven fra 1971 innførte et system basert på predikater som tok utgangspunkt i oechslenivået i druemosten, snarere enn kvaliteten. Predikatene gir en indikasjon på sødmen i vinen og står stort sett sammen med navnet på vinmarken, regionens navn, produsentens navn og årgangen.
Man antar at rislingens opprinnelsesland er Tyskland, selv om den i dag finnes over hele den vindyrkende verden. Foto: Hampus Lundgren.
Grosses Gewächs. Er et begrep innført for å merke de beste vinmarkene i alle regioner utenom Rheingau, slik som det franske begrepet grand cru. Begrepet kan bare benyttes av vinprodusenter som er medlemmer av sammenslutningen VDP, som omfatter rundt 200 av landets beste vinprodusenter, og er derfor ikke en del av vinloven. Er markert på flaskene med et inngravert 1-tall og en drueklase.
Erstes Gewächs. Betyr det samme som Grosses Gewächs, men er forbeholdt regionen Rheingau, hvor den er en del av vinloven.
Erstes large. Felles betegnelse som omfatter de to ovennevnte vinmarkene, og som kan benyttes av alle vinregioner og vinprodusenter som lager vin fra de aktuelle markene. Vinene skal inneholde minimum tolv prosent alkohol og maksimum ni gram sukker.
Trockenbeerenauslese. Betyr sent innhøstede, tørre bær og er den mest komplekse av alle dessertviner som blir laget i Tyskland. En sjelden kategori som kun fremstilles i årganger som har det som skal til for å få frem soppen botrytis, også kalt edelråte. Tyktflytende og enormt søte viner med lav alkoholprosent og høyt syreinnhold. De beste årgangene kan ligge i 100 år.
Eiswein. Svært søt dessertvin som er laget av druer som blir høstet første frostnatt under minus syv grader. Vannet i druene blir frosset og druene presses i frossen tilstand. Resultatet er en intens og ekstrem most, med høyt innhold av både sukker og syre. Kan lagres, men de fleste smaker best innen 10–15 år.
Beerenauslese. En mer vanlig dessertvin som består av utvalgte druer som håndplukkes sent på høsten. Vanligvis er alle druene angrepet av botrytis, og har begynt å tørke inn. Dette er søte og rike viner med lav alkoholprosent, høyt syreinnhold og en unik lagringsevne. De beste kan bli opp mot 100 år.
Auslese. Halvtørr til søt vin laget av utvalgte klaser som har et høyere modenhets- og sukkernivå. Kan ha botrytis, men ikke nødvendigvis. Ofte viner som lagrer svært godt. Med alderen vil de oppleves som tørrere, da sukkeret blir mindre dominerende og syren mer fremtredende.
Spätlese. Sent innhøstede druer som først kan plukkes syv dager etter den offisielle høststarten. Viner som er søtere enn kabinett, men innenfor kategorien halvtørr.
Kabinett. Den letteste stilen; vinen er for halvtørr å regne. Skal ikke forveksles med gamle etiketter som bruker betegnelsen cabinet, da dette betyr at vinen er av en god årgang og egner seg for lagring.
Feinherb. Ikke et eget predikat, men en betegnelse på at vinen er halvtørr og ikke så søt som kabinett.
Trocken. Vinen er tilnærmet tørr og kan stå sammen med predikatene kabinett, spätlese og auslese. De tre sistnevnte gir en indikasjon på når druene ble høstet og hvilken modningsgrad de hadde.
Tysklands fremste rieslingprodusenter:
Noe godt å spise ved siden av glasset? Prøv disse magiske riesling-rettene fra Bocuse d´Or-vinner Ørjan Johannessen:
Bakt sjøkreps med agurk- og fennikelsalat
Årganger
2014. En årgang hvor de fleste vinprodusenter i Tyskland vil minnes som den som gav de flere grå hår og få timer nattesøvn. Alt som kunne gå galt gikk galt dette året. Været var for kaldt og for vått nærmest hele tiden. Flere vinregioner slet med susuki fluen som ødelagte druene som følge av en varm vinter.
Streng utvelgelse av druer i vinmarken var løsningen dette året. De beste produsentene lagde friske og fruktige viner.
2013. Flere har beskrevet 2013-årgangen i Tyskland som årgangen som skiller klinten fra hveten. Generelt var det en vanskelig årgang med en kjølig og våt vår som var med på å redusere avlingen. Sommeren var kjølig med noen få varmeperioder, det gjorde sitt til at druene ikke var i nærheten av modne i september.
Tysk vinindustri, som har nytt godt av et varmere klima de siste årene, ble værmessig sviktet dette året. Innhøstingstidspunktet som produsentene valgte er det viktigste dette året.
Vinkjelleren på Kloster Eberbach i Rheingau er full av gammel riesling helt tilbake til 1700-tallet. Foto: Sune Eriksen
Det samme gjør de halvtørre rieslingene fra Mosel, som virkelig strutter av lagringspotensial i årgangen. Vinene fra Pfalz og Baden i sør har også sjelden høy syre og friskhet. Dette er noe som kjennetegner årgangen, i tillegg til bra med botrytis for de søte vinene. Årgangen kan stilmessig sammenlignes med 2000 og 2010.
2012. vinene viser en nærmest perfekt harmoni mellom moden og presis frukt, kombinert med en strålende syre. Vekstsesongen begynte derimot kjølig og trøblete med lave temperaturer og mye nedbør, som igjen resulterte i ujevn blomstring og fruktsetting, og stedvis sykdomspress i vinmarkene. Sommeren fortsatte med lavere temperaturer enn normalt, frem til skiftet kom med varmen i august. Det gode været fortsatte frem imot innhøsting, og det ble høstet stort sett sunne druer med god mostvekt og høye syreverdier. Botrytisen kom sent, og etter at syrenivået hadde sunket. Det er grunnen til at det ble produsert svært få edelsøte viner dette året. 2012 er først og fremst en årgang for viner med moderat oechslenivå. Årgangens vanskelige begynnelse krevde presisjonsarbeid i vinmarkene, og det er spesielt i Mosel, Pfalz og Rheinhessen hvor vi finner den beste gjennomgående kvaliteten. De beste vinmarkene i Baden har også hatt godt av den kjølige starten på året, og viser viner med en større friskhet enn det vi tidligere har vært vant med. I tillegg kommer Franken godt ut av 2012 med høyere fruktintensitet.
2011. En perfekt årgang for riesling. Av flere vinprodusenter sammenlignet med de aller største som 1971, 1945 og ikke minst 1911 og 1811. En tidlig blomstring ble etterfulgt av en lang jevn og varm sommer avsluttet med en "indian summer" i forkant av innhøstingen.
Vinene femstår som fyldige og balanserte med en flott konsentrasjon og renhet.
I kjelleren på Schloss Johannisberg i Rheingau har det vært lagret riesling i hundrevis av år. Det var her den første søte rieslingen ble til i 1775. Foto:
2010. Preget av ekstreme værforhold med mye regn og kjølig sommer, men reddet av varm høst. Resultatet ble et rekordlavt utbytte, noen steder gikk produksjonen ned med hele 70 prosent. Syrenivået er rekordhøyt, produsenter har rapportert om opp mot 22 gram i noen viner. De fleste rimelige Rieslinger er syrejustert for å gjøre de drikkelige, mens de beste produsentene har beholdt den opprinnelige syren og laget stramme, konsentrerte viner. De søte vinene fra 2010 kommer til å kunne ligge i flere generasjoner.
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.