I forrige uke la Vinmonopolet frem sine salgstall for 2014. Oversikten viser at salget av øl økte med 22,2 prosent sammenlignet med salget i 2013, mens salget av alkoholfrie drikker økte med 13,5 prosent.

Nordmenn drakk totalt 2,2 millioner liter «pol-øl» i fjor, med andre ord 400.000 liter mer enn i 2013 - en trend som har pågått siden 2010.

- Det meste av veksten kommer på øl,det er en veldig tydelig trend i våre tall, sier pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet.

Han mener det er flere årsaker til dette, men peker likevel på én sterk faktor:

- Det har kommet en underskog av spennende og små håndverksbryggerier. Mange tilbyr lokale og kortreiste produkter, og en del er norske. Men også mikrobryggerier fra utlandet har kommet til, forklarer Nordahl.

Industrialisert

Dette, kombinert med at pils har blitt for «vanlig», har sendt ølsalget til stadig nye høyder.

- Det er noe litt standardisert over smaken på pilsner, og det kan virke som om mange i den yngre generasjonen har etterspurt et større mangfold. De synes det er spennende med det som er kommet, både i dagligvarebransjen, men også på Vinmonopolet, tror Nordahl.

I motsetning til andre trender som gjerne starter i én spesifikk storby for deretter å bre seg utover i landet, har salget av øl på Vinmonopolet slått til i hele landet - samtidig.

- Det er veldig interessant at dette er en trend som har inntruffet Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Oslo og andre store byer i landet samtidig. Den treffer altså by-Norge ganske likt i tid og brer seg utover til «landsbygda».

Og, interessen ser ut til å være like stor over hele landet, ifølge Kundeundersøkelsen som Vinmonopolet utførte i mai i fjor. Oslo og Akershus er det området hvor interessen er aller størst.

- Når startet denne ølbølgen?

- Det har vært bevegelse i mange år, øl-salget har økt fra ganske små volumer. I 2010 økte ølsalget fra 820.000 liter i 2009 opp til 1 million. Deretter økte det med 16 prosent i 2011, 23 prosent i 2012 og nesten 26 prosent i 2013.

Til sammenligning var økningen på 5,6 prosent i 2008 og 8,6 prosent i 2009.

Typiske øl-kjøper

Så, hvem er den typiske øl-kjøperen?

Ifølge Vinmonopolets kundeundersøkelse fra mai 2014, kan det være snakk om en såkalt «Grünerløkka-kjekkas».

- Sterkøl fra polet er litt mer populært blant dem med høy inntekt enn dem med lav. Sterkøl-interessen øker altså med andelen utdannelse, og synker når alderen stiger. Dermed er det den yngste kundegruppen, dem under 30 år, som er mest interessert i dette. Kunder over 60 år er nesten ikke interessert sammenlignet med de unge, forklarer Nordahl.

Interessen for brygget er også størst i byer. Innbyggere i tettbygde strøk er mer interessert i sterkøl enn dem som bor i en liten by. Personer som bor i spredtbygde områder er nesten ikke interessert i sterkøl.

- Den typiske sterkøl-kunden vår er en mann i tyve-årene, med ganske god lønn og høy utdannelse, bosatt i Oslo. En litt sånn «Grünerløkka-kjekkas». Det er også bittelitt høyrere sannsynlighet for at han stemmer rødgrønt enn blåblått. Dette ser vi ut fra tallene som TNS  har gitt oss. Men et er veldig liten forskjell mellom dem som stemmer borgerlig og dem som stemmer rødgrønt, sier Nordahl.

Teorien hans underbygges også av en annen faktor.

- Det er kommet mange flere mikrobryggerier med tilhørende bar de siste årene i Oslo sentrum. Dette er et område av landet hvor det åpenbart må være stor interesse for mikrobryggerier og håndtverksøl.

Varesalget per 1000 solgte liter:

Kilde: Vinmonopolet

LES OGSÅ:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.