Smart Fortwo, den lille, merkelige bilen som alle tror er en elektrisk bil, har nettopp rundet ti år og over 900.000 solgte enheter på verdensbasis. Nå kommer den i ny utgave; mhd. Men det som skjuler seg bak den tidsaktuelle modellbetegnelsen Microhybrid, er dessverre kun en start/stopp-funksjon.
Denne sørger for å stanse motoren helt ved hver eneste tomgangspause når du trykker inn bremsepedalen, slik som ved trafikklys og i kø. Så snart du tar foten vekk fra bremsepedalen starter motoren igjen automatisk, og kjøringen fortsetter nesten uten merkbar forsinkelse.
Liten og tørst
Bilen har altså ingen fancy motorkombinasjon med elektrisitet eller noe slikt. Start/stopp-funksjonen kan skrues av med en egen eco-knapp. Og takk for det; ved saktegående kø blir det litt masete at motoren skrur seg av og på i ett sett. Fordelen med systemet er at Co2-utslippet går ned fra 112 til 103 gram per kilometer. Systemet i seg selv fungerer greit, og stillheten ved venting på trafikklys er en deilig avveksling fra andre biler.
Allikevel er ikke bilen så gjerrig. Til å ha denne størrelsen, er det nesten oppsiktsvekkende at den oppgis å bruke såpass mye som 0,47 liter på mila. Tvillingbroren med dieselmotor er absolutt mer gjerrig, med et forbruk på 0,33 liter per mil.
Treg girkasse
Smart er en annerledes bil. Når du setter deg inn, må du lete etter hvor nøkkelen skal stikkes inn. Det er på Saab-vis, mellom setene. Deretter gjelder det å gjøre seg kjent med den noe merkelige automatiserte girkassen i bilen. Girkassen er ekstremt treig. Kjøring med bilen krever dermed noe tilvenning, men når du vil gire selv, er det kjekt med girhendlene bak rattet.
Denne bilen er liten, men til å se så liten ut utenfra, er det overraskende god plass inne i den. I setene sitter man godt, og bak, i bagasjerommet, er det heller ikke så verst med plass.
Stutt-tjukk
Under kjøring merkes det at bilen er nesten like bred som den er kort. Styringen vil stort sett rett frem. Men den holder følge med resten av trafikken, og er ikke så verst kvikk i bykjøring når du har lært girkassen å kjenne. Noen forbikjøringsmaskin er den derimot ikke, da skal den forbikjørte kjøre ekstremt sakte.
Det er ganske tøft å gi gass med Smarten, og dra den litt på girene. Da er det overraskende nok faktisk litt gromlyd fra den lille bilen.
Gode alternativer
Til prisen for denne bilen, kan man faktisk få en Fiat 500. Da får du også med baksete, riktignok lite, men fire personer kan faktisk fraktes i den bilen. Det er kanskje mer fristende å gå for den såkalte cabriolet-utgaven da, eller hvis du er manisk opptatt av minst mulig utslipp, er jo dieselversjonen med 88 gram per kilometer, en av bilene på markedet med minst Co2-utlipp.
Inntil 2010, da bilen kommer i den elektriske versjonen som ble vist i Frankfurt ifjor, eller kanskje enda lengre frem i tid, som en ekte plugin-hybrid, blir det litt tullete å lage slike versjoner av bilen. Gjør da heller som Mini og BMW, legg inn start/stopp-funksjon som standard.
Konklusjon: Kjekk bybil med rekkevidde, men for dyr, og dessverre ingen hybrid.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.