Etter at spareplanen ble vedtatt i nasjonalforsamlingen denne uken, har den greske regjeringen fått et lite pusterom.
Les også: Hellas sier ja til kuttplan
Finansminister Evangelos Venizelos setter nå i gang med et omfattende privatiseringsprogram. Privatiseringene er ett av kravene EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har stilt for å gi Hellas ny milliardhjelp.
Men veien mot privatisering av statlige selskaper og landområder kommer til å bli lang og vanskelig.
– Privatiseringsprogrammet er svært ambisiøst, for å si et mildt. Det er større, og tidsplanen er tøffere enn tidligere privatiseringer i Hellas, sier sjeføkonom i banken ING, Carsten Brzeski, til NTB.
– Pistol mot hodet
Motstand i regjeringen mot å oppgi kontroll, fiendtlige fagforeninger, tette bånd til sosialistpartiet samt dårlig effektivitet er noen av utfordringene, ifølge avisa Financial Times.
– Det er ingen rask løsning. Man kan ikke privatisere med en pistol rettet mot hodet, sier Nikos Karamouzis, viseadministrerende direktør i EFG Eurobank.
Karamouzis skal gi råd til regjeringen i forbindelse med flere av de planlagte salgene.
– Man kan ikke privatisere uten full åpenhet, en skikkelig investeringsplan og konkurranse, sier han.
Vanskelig å fastesette priser
Erik Bruce, sjeføkonom i Nordea, er usikker på om privatiseringsprosessen er det beste på lang sikt. I hvert fall når det gjelder enkelte av prosjektene.
– Staten har nå inntekter fra drift av havner og flyplasser. Når disse selges, mister man inntektene. Det kan føre til at budsjettsituasjonen forverres. Spørsmålet blir om de får god nok pris for disse prosjektene, og det er svært usikkert. Det blir en vanskelig prosess å fastsette prisen på selskapene, sier han.
Sjeføkonom Brzeski mener det i dagens situasjon vil bli vanskelig å få god pris på prosjektene når alle vet at regjeringen må selge.
– Uklart
Hensikten med denne planen er i stor grad å redusere finansieringsbehovet fra EU-landene.
– Dette er ekstremt politisk viktig, særlig for Tyskland, sier Bruce.
Det offentlige kraftselskapet (PPC) er ett av selskapene som skal delprivatiseres ytterligere. Selskapet er i dag 51 prosent statlig eid, men 17 prosent av selskapet skal nå selges.
– For å være ærlig så er ingenting særlig klart, sier PPC-sjef Arthouros Zervos.
Han peker på at den greske regjeringen ennå ikke har liberalisert energimarkedet fullt ut, noe som vil påvirke prisen av selskapet i stor grad.
– Tillater ikke
I tillegg har regjeringen sagt at den vil beholde kontroll over ledelsen av kraftselskapet.
– Selskapet har en rekke problemer, erkjenner Zervos.
En av utfordringene ved privatisering av PPC er den massive motstanden hos fagforeningen.
Fagforeningssjef Nikos Fatopoulos sier de ikke vil tillate at 17 prosent av selskapet «blir solgt til dumpingpris». Han hevder at dersom staten gir fra seg kontroll over PPC, vil strømprisene gå i været og tusenvis miste jobben.
– Er mulig
I tillegg til PPC skal deler av en rekke andre selskaper selges, sammen med konsesjoner for å drive flyplasser og havner og land for turistutvikling.
Og trass i berget av utfordringer tror Karamouzis i EFG Eurobank privatiseringsprogrammet vil kunne være mulig å gjennomføre. Han mener det er avgjørende å få i havn to store prosjekter til en verdi av over en milliard euro før årsskiftet. Det vil kunne endre det skeptiske klimaet i finansmarkedene, ifølge banksjefen.
Les også:
Uro langt på natt i Aten
Generalstreik i Hellas
Frykter Hellas blir et nytt Russland
- Hellas-kollaps kan gi «bank run»
Her er sommerens skjebnedager for Hellas
- Kan trigge en krise på størrelse med Lehman-konkursen
Advarer om katastrofe
- Gresk konkurs er uunngåelig
- Det ville bli svarte natta. Det ville bli anarki.
Dette kan skje hvis eller når Hellas faller
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.