Utbyggere og hytteselgere opererer med kontrakter som ikke er i tråd med bustadoppføringslova.
Dermed tror hyttekjøperne at de har færre rettigheter enn de faktisk har, om noe går galt.
I kontrakter DN.no har sett lurer selgere og utbyggere seg blant annet unna ansvar i forhold til reklamasjon, reklamasjonstider, hva du kan reklamere på og hva du kan kreve av dagmulkter.
- Det er utrolig mye grums der ute, sier Kjetil Namork (51), som fikk problemer på grunn av en slik kontrakt.
Sommeren 2008 kjøpte han en hytte på Vierli i telemarksbygda Rauland, som skulle leveres nøkkelferdig for 1,75 millioner kroner. Han hadde planlagt å feire jul på fjellet. Slik gikk det ikke.
Overtakelsen skjedde ikke før februar 2009.
- Det var en tabbe
- Vi hadde store problemer med å få et endelig tidspunkt for ferdigstillelse fordi dette ikke var nedfelt i kontrakten. Og i tro på at leverandøren ville holde sine tidsfrister, overså vi at kontrakten også manglet et punkt om dagmulkt. Det var en tabbe, sier Namork.
Namork fikk først en dårlig følelse da han ved overtagelsen ble oppmerksom på den negative hellingen mot sluket på badet. I tillegg oppdaget han fem-seks andre reklamasjonspunkter etter å brukt hytta en liten stund.
- Svikt i gulvet, lekkasje i takrenner og vannlekkasje i taket var noe av det vi merket etter hvert, sier han.
Namork skrev en vanlig overtagelsesprotokoll om baderomsfeilene, men badene ble først ferdigstilt 10. september i år, etter at han hadde kontaktet advokat og truet med søksmål.
- Vær våken
Når man kjøper eller selger fritidsbolig, er man underlagt samme regelverk som når man kjøper bolig, nemlig bustadoppføringsloven eller forbrukerkjøpsloven.
- Det gjelder å være våken. Det er aktører som altså lager kontrakter som ikke holder mål juridisk, der de fraskriver seg ansvar knyttet opp mot salget, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening.
Han ber alle som skal kjøpe hytte kun skrive under på en kontrakt med standardformat utformet av Standard Norge.
- Den seriøse delen av bransjen bruker standardkontrakter. Gå videre til neste firma, hvis du blir forelagt en alternativ kontrakt, sier Jæger.
Kontraktene til aktører som tar seg friheten til å utforme en salgsavtale på egenhånd inneholder ofte diffuse og uklare formuleringer.
- De viktigste punktene som leveransebeskrivelse, betaling og ferdigstillelse skal alle være utformet på en slik måte at det tydelig kommer frem hva man har blitt enige om, poengterer Jæger.
- Ingen kommentar
Namork kjøpte hytta av Hjukse Bruk, som i januar byttet navn til BH Bygg AS, og som siden er slått konkurs. Omtrent samtidig opprettet eieren et nytt selskap med navnet Hjukse Bruk.
Kontrakten som firmaet hadde utformet selv manglet overtagelsesdato, dagbøter og oppfordret i tillegg kunden til å betale hele kjøpesummen tre måneder før produksjonsstart, noe som ifølge Jæger er ulovlig.
Tidligere daglig leder Bjørn Berg i Hjukse Bruk ønsker ikke overfor DN.no å kommentere selskapets kontrakter.
- Jeg ser ikke noe poeng i å kommentere en forhold i et firma som jeg ikke har noen rolle i lenger, sier Berg.
Namork har holdt tilbake ti prosent av kjøpesummen, og forholder seg nå til bostyrer for å avslutte salget.
- Kunden sitter igjen med problemet når firmaet går konkurs. Derfor er det viktig å sjekke bedriftens økonomiske status, hvor god er bedriften økonomisk, og om den tåler å gjøre feil, sier Jæger i Boligprodusentenes forening.
Les flere hyttesaker i dagens papirutgave av Dagens Næringsliv!
Les også:
Steindødt for hytteluksus
Mer skatt når «hytte» blir bolig
Ektepar ble søkkrikt på tomtesalg
Kjøpte hytte av notorisk konkursrytter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.