Mandag startet rettssaken der Nerland Autosalg utenfor Molde har stevnet Samferdselsdepartementet og krever opptil 30 millioner kroner i erstatning. Nerland mener Samferdselsdepartementet er ansvarlig for at bruktbilforretningen ikke kunne levere amerikanske begravelsesbiler til sine kunder i to år fra desember 2009.
Bakgrunnen skal ha vært en instruks fra Statens vegvesen til de lokale trafikkstasjonene om å kreve dokumentasjon på ombygde biler som det var umulig å skaffe.
– Da problemene startet høsten 2009, tenkte vi at det kommer til en fornuftig løsning raskt. Dette var snakk om biler fra verdens største bilprodusent GM. De skiltes over hele verden, sier styreleder Rolf Nerland.
Frænamannen har tatt turen til Oslo for å forberede seg til rettssaken og sitter på et møterom hos Advokatfirmaet Kvale.
– Vi gikk glipp av 130 millioner kroner i omsetning i løpet av de to årene, fortsetter han.
Uten mening
– Dette var krav uten mål og mening. Det var ingen forskjell på bilene før og etter praksisendringen ved trafikkstasjonene, sier advokat Susanne Schneider som representerer Nerland Autosalg.
Da bilene igjen kunne få skilter på slutten av 2011, var dokumentasjonen den samme som før bråket startet. Ombyggingen fra syvseter til begravelsesbil er årsaken til at hver enkelt bil må godkjennes i etterkant.
Ifølge Schneider innebar to av dokumentasjonskravene at bilene måtte utsettes for såkalte destruktive tester, hvilket innebærer at bilen ødelegges.
«Maktmisbruk»
Problemene den nye praksisen skapte, gjorde at blant annet bransjeorganisasjonen, daværende HSH Gravferd, involverte seg. Som DN skrev fredag involverte Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Bård Hoksrud seg også i saken. Likevel tok det to år før de igjen fikk godkjent de ombygde bilene. Schneider mener de involverte ved lokale trafikkstasjoner, Statens vegvesen og Vegdirektoratet har gjort seg skyldig i uriktig myndighetsutøvelse.
– Reglene er der for å sikre at kjøretøyene er trafikksikre. Man kan ikke for eksempel bestemme seg for at man ikke liker amerikanske biler. Dette er maktmisbruk, fremholder hun.
Etterhvert som løsningen lot vente på seg, ble situasjonen stadig mer prekær for Nerland-brødrene. De hadde tapt store penger på aksjehandler i et annet selskap i konsernet og kjempet for å holde driften i gang. Med biler for 9,4 millioner kroner stående på lager, valgte de å fremstille en Chevrolet Suburban 1500 for Drammen trafikkstasjon, i håp om at det skulle gi et positivt resultat.
– Drammen var positiv til å registrere bilen, men så slo de kontra, forteller Nerland.
Alle forsøk på å tilfredsstille kravene fra myndighetene strandet. Nerland fikk ingeniører fra det tyske sertifiseringsorganet Tüv til Norge for å forklare dokumentasjonen, uten at dette endret beslutningen.
– Uansett hva vi prøvde møtte vi stengte dører, forteller bilimportøren.
Fikk dispensasjon
Etter å ha klaget avslaget fra Drammen inn for Vegdirektoratet, fikk Nerland Autosalg seks måneder senere dispensasjon, slik at bilen kunne leveres til kunden – et begravelsesbyrå i Mo i Rana.
Ettersom det i dispensasjonen sto at importøren ikke ville få tilsvarende unntak flere ganger, valgte Nerland Autosalg å klage saken videre til Samferdselsdepartementet. Etter ytterligere seks måneder kom departementet til at det opprinnelige avslaget var ugyldig. Bilen kunne likevel godkjennes på bakgrunn av et direktiv som snart skulle implementeres i norsk lov.
– Vi valgte å gå i strupen på dem. Vi ville ikke la dem ødelegge det vi hadde bygget opp over 30 år, forklarer Rolf Nerland.
I kjølvannet av klagesaken fikk Nerland Autosalg dekket deler av sine advokatutgifter, rundt 230.000 kroner, fra Samferdselsdepartementet. Regjeringsadvokaten skriver i sitt sluttinnlegg før rettssaken at den ikke kan se «at delvis tilståelse av saksomkostninger er en erkjennelse av ugyldighet».
DN har spurt Regjeringsadvokaten om det var mulig å få godkjent bilene i i toårsperioden og hva som i så fall skulle til.
– Vi ønsker ikke å uttale oss om saken. Statens syn vil bli redegjort for under hovedforhandlingen, sier advokat Tonje Skjeie hos Regjeringsadvokaten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.