– Det er selvsagt godt nyheter at det antakelig er mindre helsefare nå enn det man trodde for noen måneder siden. Men vi kan ikke ta sjansen på å sette i gang så lenge det er den minste usikkerhet igjen. Vi kan ikke bagatellisere denne faren, sier Solheim til NTB.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sier at deler av renseteknologien ved Mongstad gir mindre helserisiko enn antatt, mens andre deler er beheftet med store kunnskapshull. Solheim mener at Statoil og Klif sier omtrent det samme.
Bellona-leder Frederic Hauge mener på sin side at helsefaren er blåst opp og at utfordringene er høyst håndterbare. Han ber regjeringen skjære gjennom det han kaller Statoils skremmebilder.
– Legg stortingsmeldingen om utsettelse på hyllen, lyder oppfordringen fra Hauge.
Svindel
Hauge betegner det som svindel dersom Mongstad-rensing nok en gang skal utsettes på grunn av påstander om kreftfare. Han mener at utfordringene ved bruk av aminer kan takles og at de ikke gir noen grunn til utsetting av CO2-fangsten.
Solheim sier han ikke kan gå til dem som bor i nærheten, og si at det fortsatt er en mulig helserisiko, men «skitt au, vi starter likevel».
– Denne type usikkerhet må ryddes av veien. Det er helt grunnleggende, sier miljøvernministeren.
Aminer slipper ut i luft etter rensing, men er ikke i seg selv problemet. Ved kjemiske reaksjoner etter at aminene har forlatt skorsteinen, dannes forbindelser som nitrosaminer og nitraminer, begge farlige i store mengder og konsentrasjoner. Det er helsefaren ved disse stoffene debatten nå dreier seg om.
Klif viser til fersk forskning om bruk aminteknologi til CO2-fangst og sier at det dannes langt mindre nitrosaminer enn tidligere antatt og at de brytes raskere ned enn man trodde før.
– Nitrosaminer i atmosfæren grunnet CO2-fangst med aminer ser derfor ut til å representere en mindre risiko enn tidligere antatt, heter det i brevet fra Klif.
Fortsatt usikkerhet
Samtidig peker direktoratet på Statoils egne vurderinger av usikkerheten rundt stoffet nitraminer, både når det gjelder dannelse, nedbryting og helseeffekter.
Klif legger til for egen regning at den store usikkerheten knyttet til nitraminer må undersøkes nærmere, men at nye opplysninger de siste månedene totalt sett reduserer risikoen for helseskade ved bruk av aminteknologi.
Bellona mener at Statoil bevisst trenerer rensing når de bruker usikkerheten rundt nitraminer som begrunnelse for å utsette CO2-fangsten ytterligere. Klif henviser til Folkehelseinstituttet som sier at nitraminer trolig er mindre potente som kreftfremkallende stoffer enn nitrosaminer.
– Det lureste regjeringen nå kan gjøre, er å sette seg ned og tenke gjennom saken en gang til, i stedet for å gå ut med den planlagte stortingsmeldingen om utsettelse på fredag, sier Hauge. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.