Goldman Sachs visestyreformann Ha Jiming tegnet et dystert bilde av den kinesiske økonomien under en konferanse i New York City på onsdag.
- Den kinesiske økonomien er mer ubalansert og forvridd nå enn den var for et halvt århundre siden da Mao Zedongs politiske kurs førte Kina til en økonomisk kollaps, sa Ha på konferansen som ble arrangert av det kinesiske næringslivstidsskriftet Caixin, ifølge Bloomberg Business.
Gigantinvesteringer
Han påpekte at investeringer utgjorde 46 prosent av bruttonasjonalproduktet i Kina i 2014. Et ofte brukt eksempel er at USA brukte 4,5 gigatonn sement fra i hundreårsperioden fra 1901 til 2000, ifølge statistikker fra U.S. Geological Survey. Fra 2011 til 2013 brukte Kina 6,6 gigatonn, ifølge International Cement Review.
Denne investeringsandelen er høyere enn i 1958 da Mao startet planen «Det store spranget» (Great Leap Forward) for å bli en økonomisk og militær stormakt.
Mao satte som mål å forbigå den britiske tungindustri-produksjonen per innbygger innen 1972. For å oppnå dette ble det fokusert på stålproduksjon og lokale stålverk ble bygd i folkekommunene over hele Kina.
Planene var urealistiske og det ble satt produksjonsmål som ikke lot seg gjennomføre. Resultatet ble et ineffektivt jordbruk på grunn av overføring av arbeidskraft til stålproduksjon og flere naturkatastrofer. Millioner av mennesker døde som et resultat.
I motsetning til etter midten av forrige århundre er den kinesiske økonomien åpen, moderne og integrert i verdensøkonomien. Den økonomiske veksten forventes å havne på rundt syv prosent i år.
Dette er halvparten av hva den kinesiske økonomien presterte i 2007 - året før finanskrisen satte inn i vestlige land og kinesiske myndigheter satte inn en massiv redningspakke for å holde aktiviteten oppe i sin egen økonomi.
Vekstjakt for enhver pris
Redningspakken fra syv år siden førte til eiendoms- og aksjebobler. Det er overkapasitet i industrien og produsentprisene har falt sammenhengende i nesten fire år - senest i september måned med et fall på over fem prosent.
- Kina vil ikke komme tilbake for fullt før president Xi Jinping får kontroll med deflasjon, overproduksjon og overdrevne utlån. En av de største risikoene Kina står overfor er å formulere den økonomiske politikken rundt en politisk agenda», sa han.
Ha, som også er strategidirektør for investeringer for den amerikanske finansinstitusjonen i Kina, viste til at jakten på økonomisk vekst – for enhver pris - utgjør en betydelig risiko for stabiliteten i Kina.
Kinas Japan-risiko
Ha Jiming er en av de mest respekterte Kina-økonomene. Han har bakgrunn som seniorøkonom fra Det internasjonale pengefondet og har ikke vært redd for å påpeke strukturelle svakheter i den kinesisk økonomien tidligere.
I 2006 advarte han kinesisk næringsliv om at de ikke ville være i stand til å konkurrere med billig arbeidskraft. Han fikk rett. Tekstilindustrien har flyttet vekk fra Kina til land som Bangladesh, Kambodsja og Vietnam hvor fabrikkarbeiderlønningene er betydelig lavere.
- Den yrkesaktive andelen av den kinesiske befolkningen vil nå en topp i 2015 på 72 prosent. Deretter begynner den å falle raskt - raskere enn vi så i Japan på 1990-tallet, advarte han tidligere i år.
Frykten hos mange er at Kina vil havne i en Japan-lignende situasjon med svak økonomisk vekst og deflasjon.
«Kinas største eksport kan være deflasjon. Vi er på vei inn i en periode hvor tradere ønsker svak prisvekst velkommen til å være bekymret for deflasjon. Dette er et fenomen, som hvis det vedvarer og sprer seg, kan velte den pågående korreksjonen i aksjemarkedet og føre til en langsiktig børsnedgang», skrev Financial Times tidligere denne uken.
Markedene
Det er oppgang ved de asiatiske aksjemarkedene på torsdag formiddag. Wall Street endte lavere på onsdag, men smittet ikke de asiatiske aksjemarkedene hvor investorer prøver å finne lyspunkter.
Den sørkoreanske sentralbanken foretok ikke en rentenedsettelse i dag og utsiktene for økonomien blir sett på som stabile med en forventet økonomisk vekst på rundt 2,5 prosent.
Sørkoreanske eksportører er blitt hardt rammet av lavere etterspørsel fra Kina. Den kinesiske importen falt med over 20 prosent, målt i amerikanske dollar, i september.
Den amerikanske dollaren har svekket seg mot australske dollar og flere sørøstasiatiske valutaer i dag.
«Dollar-fansen har alle mulige problemer for tiden. Mitt syn er at amerikanske dollar vil skinne i solen igjen, men for å komme tilbake dit kan det komme en ny svekkelse», skriver Markedsanalytiker Chris Weston hos IG.
DN følger markedene tett og vil oppdatere kontinuerlig på DN Direkte.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.