Etter det DN erfarer sitter det svenske mediekonsernet Bonnier og finregner på et bud på Schibsteds svenske avishus Aftonbladet.
Aftonbladet er Sveriges største og mest digitale mediehus, og har sammen med norske VG vært ledende på videreutvikling av hardtslående, tabloid avisjournalistikk på det digitale området.
Bonniers kommunikasjonsdirektør David Salsbäck vil ikke si noe om det mulige oppkjøpet.
– Jeg har et veldig kjedelig svar på dette: Prinsipielt kommenterer vi aldri spekulasjoner om oppkjøp, sier David Salsbäck til DN.
– Så du vil verken bekrefte eller avkrefte dette?
– Nei, dessverre er det helt enkelt sånn at jeg ikke kan det, sier Salsbäck.
I Schibsted svarer kommunikasjonsdirektør Anders Rikter på akkurat samme måte:
- Vårt standardsvar er at vi aldri kommenterer den type spekulasjoner, sier Anders Rikter.
- Er det overhodet aktuelt for Schibsted å selge Aftonbladet?
- Det er helt uaktuelt. Vår strategi er å bygge nasjonale økosystemer i de landene vi er, og spesielt i Sverige og Norge der vi står svært sterkt både med mediehus og rubrikknettsteder en viktig rolle, sier Rikter.
Skulle det likevel komme til forhandlinger, blir det langt fra første gang de to mediekonsernene snakker sammen.
Papir er ut
En uttalelse Schibsteds Sverige-sjef Raoul Grünthal kom med i magasinet Affärsvärlden for noen få dager siden leses i Bonnier-systemet som en bekreftelse på at noe kan være på gang.
Bladet oppsummerer flere transaksjoner den siste tiden der Schibsted har redusert sin eksponering mot papiravismarkedet. Og spør så Grünthal direkte om papirproduktene er under avvikling i Schibsted.
Grünthal trenger tenketid, skriver Affärsvärlden.
– Vår forretningsidé er å bygge et sterkt digitalt mediekonsern og utfra de ulike delene skape et digitalt økosystem. Og når jeg leser min morgenavis så gir jeg ikke fra meg noen data i det hele tatt, så papir passer vel ikke så veldig bra hos oss, sier han.
Snakket om samordning
Under Jonas Bonniers tid som Bonnier-sjef ble det etter det DN forstår ført langvarige samtaler mellom Schibsted og Bonnier med tanke på å restrukturere det svenske avismarkedet.
Samtalen gikk ut på at Bonnier skulle ta hånd om de seriøse abonnementsbaserte morgenavisene Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet, som da var eid av Schibsted.
Schibsted skulle overta Expressen fra Bonnier og ta full kontroll over det svenskene kaller kveldstidningsmarkedet.
En kilde med bred kunnskap om det svenske avismarkedet sier det ligger enorme samordningsgevinster i å slå sammen de to tabloidavisene, som har konkurrert bittert i alle år.
Men forholdet mellom den norske mediekjempen Schibsted og den svenske rivalen har tidvis vært svært anstrengt.
Sammenlignet med Berlusconi
I 2010 kjørte Aftonbladet en meget kritisk artikkelserie om nettopp Bonnier, som avisen ikke nølte med på karakterisere som en av Sveriges største makthavere.
Kulturredaktør Åsa Linderborg forklarte at avisen ikke brydde seg om familien Bonnier eller at at den tjener penger.
«Det som interesserer oss er hva Bonniers eierskap betyr ut fra et demokratisk perspektiv».
Kontroll over blant annet Dagens Nyheter, TV4, Svensk Filmindustri, Veckans Affärer, og Damernas Värld ga allerede da Bonnier det Linderborg kaller et unikt informasjonsmonopol, «men også mulighet til å dirigere den offentlige samtalen.
Hvem bestemmer hva som er en nyhet? Hva vi skal snakke om? Hvem som får komme til orde?»
Bonniers eierskap innebærer også et begrenset tilfang av ideer, hevdet Aftonbladet, som satte søkelys på familiens bånd til borgerskapet
«Forskere mener Bonniers makt over mediene bara kan sammenlignes med Berlusconis Italia, men at Bonnier ikke ”misbruker” sin monopollignende stilling politisk. Spørsmålet er om dette fortsatt stemmer. I valgkampen propaganderte Bonnier-pressen usjenert for regjeringen Reinfeldt,» skrev Åsa Linderborg.
Svakere lønnsomhet
I 2014 omsatte mediehuset Aftonbladet for to milliarder kroner, og fikk et driftsresultat (EBITDA) på 237 millioner kroner.
Men det digitale skiftet preger også den svenske tabloiden. I første kvartal i år falt papirannonseomsetningen i Aftonbladet med hele 22 prosent. Da er det fattig trøst at onlineinntektene økte med fire prosent fra samme periode året før.
Samlet falt omsetningen med seks prosent sammenlignet med 1. kvartal 2014.
Som i VG er det svenske papiropplaget i fritt fall.
Schibsted meldte at opplagsvolumet for papiravisen på ukedager falt med 19 prosent i 1. kvartal 2015, sammenlignet med 1. kvartal i 2014.
De totale opplagsinntektene falt med 8 prosent, noe dempet av digital vekst. Prisøkning for papiravisen fra 17 til 18 kroner like før påske vil også avhjelpe virkningen av det svært bratte opplagsfallet.
Men fortsatt utgjør papirbaserte inntekter 65 prosent av totalen - og alle som driver papiravis vet at det er en grense for hvor høyt prisen på papirproduktet kan skrus.
Der VG i første kvartal klarte en driftsmargin på 12 prosent, sank EBITDA-marginen i Aftonbladet til ganske svake 7 prosent.
Fortsatt omtaler Aftonbladet seg som «størst i Sverige» med en netto daglig rekkevidde på 3,4 millioner mennesker, eller 45 prosent av den svenske befolkningen.
Siste tilgjengelige opplysninger om opplaget til papiravisen er fra april 2014 og viste et fullt betalt opplag på 154.900 eksemplarer.
Men ifølge fagbladet Medievärlden har fallet fortsatt minst like bratt, slik at opplaget nå er nede i rundt 124.000 eksemplarer.
Dermed er mer enn halvparten av papiropplaget borte på fem år.
I 2004 solgte avisen i snitt 450.000 eksemplarer per dag.
Hva gjør LO?
Hvordan svensk LO vil reagere på et eventuelt salg til Bonnier, er også et meget interessant spørsmål.
I 1956 kjøpte LO avisen fra den daværende eieren Torsten Kreuger.
Og i 1996 innledet et samarbeid mellom LO og Schibsted, som kjøpte 49,9 prosent av aksjene.
LO ble sittende med de resterende 50,1 prosent.
Schibsted overtok samtidig det industrielle og økonomiske ansvaret for Aftonbladets utvikling, mens LO beholdt kontrollen over avisens politiske linje gjennom avgjørende innflytelse over ansettelsen av sjefredaktører for leder-, debatt- og kulturavdelingen i avisen.
I 2009 kjøpte Schibsted ytterligere 41 prosent av aksjene og kom opp i 91 prosent, mens LO satt igjen med en eierandel på ni prosent, fortsatt kontroll over den politiske linjen og to styremedlemmer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.