Eurosonen setter av 100 milliarder euro for å sikre at spanske banker holder seg på bena.
Spanias finansminister Luis de Guindos holdt pressekonferanse etter å ha vært i telefonmøte med de sine kolleger i eurosonen lørdag ettermiddag. Der ble de enige om å støtte de spanske bankene med et beløp som skal dekke opp kapitalen de trenger, samt gi en god nok sikkerhetsmargin til å overbevise markedene. Støtten kan komme opp i 100 milliarder euro (758 milliarder kroner), het det i en pressemelding fra finansministrene.
– Det stilles ingen vilkår av noe slag til økonomiske reformer utenom finanssektoren, understreker de Guindos.
Østerrikes finansminister Maria Fekter opplyser at anslagsvis 40-60 milliarder euro vil bli gjort tilgjengelig umiddelbart. Resten av beløpet skal gå til restrukturering og sikre en buffer, slik at markedet får tillit til bankene.
Ble enige
Finansministrene i eurosonen har brukt lørdagen til å utarbeide et utkast til en en krisepakke til den kriserammede banksektoren i Spania, skriver Wall Street Journal lørdag ettermiddag.
Ifølge kildene vil pengene til krisepakken hentes fra eurosonens stabilitetsfond ESM og forløperen EFSF.
Ikke bedt om hjelp
Finansministrene i eurosonelandene skal ha blitt enige om at en rask og radikal handling må til for å redde den vaklende banksektoren i landet.
100 milliarder euro skal være det høyeste beløpet som er diskutert.
- Det tallet er mest for markedene og betyr ikke at de faktiske utleggene vil bli så store, sier en kilde til WSJ.
Frykt
Tidligere denne uken gikk spanske myndigheter for første gang ut og innrømmet offentlig at landet hadde store utfordringer med å redde banksektoren. På grunn av redselen for nettopp en bankkollaps har Spanias lånerenter i finansmarkedene steget kraftig de siste ukene. På det nåværende tidspunkt er rentene så høye at landet i praksis er utestengt fra markedet og dermed ikke får lånt de nødvendige midlene til å redde bankene.
Selv om det vil bli stilt vilkår ved en eventuell redningspakke, vil en pakke som er dedikert til å redde banksektoren trolig inneholde mindre strenge krav til hvordan landet forøvrig må innrette den økonomiske politikken. Spania har allerede gjort en rekke budsjettpolitiske grep og landet har langt lavere statsgjeld målt i forhold til den samlede verdiskapningen sammenlignet med Hellas, Irland og Portugal, som tidligere har mottatt krisepakker fra EU.
Positive reaksjoner
USAs regjering ønsker beslutningen velkommen.
– Dette er viktig for helsen til den spanske økonomien og som konkrete skritt på veien mot en finansiell union, som er avgjørende for at eurosonen skal være robust, sa USAs finansminister Timothy Geithner lørdag.
Den amerikanske administrasjonen vært bekymret for at krisen i eurosonen skal dra med seg den amerikanske økonomien nedover, og det i et valgår.
Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, sier den foreslåtte støtten vil møte behovet i det spanske banksystemet. Hun sier videre at IMF er beredt til å støtte og overvåke gjennomføringen av reformene for finanssektoren. EU har bedt IMF bidra ned dette. Reform av finanssektoren er et krav for at de spanske bankene skal få hjelp.
Spania har ellers vært opptatt av å begrense IMFs rolle i forbindelse med støtten.
– Bankene, ikke staten
Pengene vil bli tilgjengelig enten som kapital eller som obligasjoner, opplyser den spanske finansministeren. Det vil være en egen mekanisme innen EUs redningsfond som skal håndtere støtten. Derfra kan den igjen bli sluset gjennom Spanias fond for restrukturering av bankene, noe som betyr at den spanske staten til syvende sist vil stå ansvarlig for gjelden.
De Guindos sier vilkårene for lånet vil bli svært gunstige og avviser at støtten kan kalls en redningspakke.
Den spanske regjeringen har fått gjennomslag for at krisehjelpen skal gå til bankene og ikke via myndighetene. Den økonomiske krisehjelpen får dermed ikke følge av krav om kutt i offentlig forbruk og økte skatter.
Spania er det fjerde landet i eurosonen som får nødhjelp fra EU. Fra før har Irland, Portugal og Hellas fått hjelp, men da har kriselånene gått til staten.
Det har vært viktig for den spanske regjeringen å unngå å havne i samme bås som Hellas, som blir oppfattet som ydmykende.
Gresk frykt
Selv om en rekke kilder hevdet at Spania ville be om hjelp til bankene lørdag, avviste regjeringen det helt til det siste. Ministrene har sagt at de vil vente på en uavhengig gjennomgang av banksektoren, som kommer om cirka to uker. Men landet har vært under stort press.
Mange i EU har vært opptatt av å sikre de spanske bankene før valget i Hellas 17. juni. Det fryktes at det kan skape panikk i markedene, dersom de greske partiene som er imot krisepakken vinner og landet ender med å gå ut av eurosonen.
Spanske banker sliter med råtne lån som følge av en kollaps i landets eiendomsmarked og den vanskelige økonomiske situasjonen ellers i landet. (©NTB)
Les også: Spanske banker trenger 300 milliarder kroner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.