Lånet kom på plass etter ti timer lange samtaler i Brussel, der Det internasjonale pengefondet (IMF) også deltok.
Som del av avtalen har Kypros blant annet gått med på å øke selskapsskatten med 2,5 prosentpoeng til 12,5 prosent, ifølge diplomater.
Regning til sparerne
En radikal endring fra tidligere krisepakker er at EUs finansministre har satt som vilkår at Kypros ilegger kundene i kypriotiske banker en engangsavgift på 9,9 prosent på innskudd over 100.000 euro, og på 6,75 prosent på mindre innskudd. Heretter må bankkundene også betale skatt av rentene på sine innskudd.
Grepet kan føre til inntil 6 milliarder kroner i statskassa.
Nærmere halvparten av sparekundene skal være russiske statsborgere som ikke er bosatt på Kypros, ifølge Reuters.
– Siden dette er bidrag til den økonomiske stabiliteten på Kypros, virker det rettferdig å be om et bidrag fra alle innskyterne i bankene, sier den nederlandske finansministeren Jeroen Dijsselbloem, som ledet møtet i Brussel.
Raseri
Kypriotiske sparekunder reagerte øyeblikkelig med å stille seg i kø utenfor bankene lørdag morgen for å ta ut pengene sine. Men en rekke banker holdt lørdag stengt.
– Jeg er ekstremt sint. Jeg har jobbet i år etter år for å komme på beina, og nå mister jeg det fordi Tyskland og Nederland sier så, sier britiskkypriotiske Andy Georgiou, som kom tilbake til hjemlandet i fjor med sine sparepenger.
– Dette er tyveri, rett og slett, sier en kypriotisk pensjonist.
Mindre enn ventet
Kypriotiske banker ble trukket med i dragsuget da krisen rammet i Hellas, og kriselånet skal blant annet brukes til å gi bankene ny kapital. Men forhandlingene om den kypriotiske hjelpen har dratt ut etter at de første gang ba om bistand i juni i fjor.
Kypros' behov ble på forhånd anslått til å være 17 milliarder euro, men det lå ikke an til at landet skulle få så mye. Likevel var krisepakken på 10 milliarder euro, nærmere 76 milliarder kroner, mindre enn ventet.
Selv om kriselånet ikke blir så stort sammenlignet med lån til andre euroland, vil det likevel øke den kypriotiske gjeldsbyrden betraktelig.
Til sammenligning har Hellas måttet be om 380 milliarder euro, Irland om 85 milliarder, og Portugal om 78 milliarder, mens Spania har fått 41 milliarder i krisehjelp til landets banker. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.