Maksbeløpet man kan spare i BSU økes fra 200.000 til 300.000 kroner i 2016, hvis regjeringens forslag til nytt statsbudsjett vedtas.
Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN, synes ikke dette er et veldig treffsikkert forslag.
- Når maksimalt sparebeløp i BSU nå foreslås økt fra 200.000 til 300.000 samtidig som årlig sparebeløp beholdes på 25.000 kroner, er det en gladnyhet for de som har hatt råd til å beholde BSU etter boligkjøpet, eller som får hjelp av foreldrene til å fylle opp BSU konto tidlig. For de som sparer til bolig selv er endringen til liten hjelp, sier Reite.
En fersk analyse han har gjort av bankens BSU-kunder viser at seks av ti førstegangskjøpere idag beholder BSU etter boligkjøpet. Hver tredje med BSU-konto er allerede boligeier.
- Må ofte avslutte sparingen
- Det er særlig førstegangskjøpere med foreldre i ryggen som kan unne seg å beholde BSU etter boligkjøpet. De som har spart til bolig selv må ofte avslutte sparingen for å ha penger til å dekke egenkapital, sier Reite.
Han peker på at førstegangskjøperen med lån i Sparebank 1 SMN nå typisk er 26 år, og bare har noen få år med egen inntekt som har gjort dem i stand til selv å spare 25.000 kroner i året.
Det gis 20 prosent skattefradrag på årets innskudd – opptil 5000 kroner hvert år. Man kan spare på BSU til man fyller 33 år.
- Skal du fylle opp BSU med de nye grensene, må du spare fra du er 13 år for å fylle opp BSU før første boligkjøp. Da går du glipp av skattefradraget i alle årene du sparer før du får egen inntekt. Skal du utnytte skattefradraget må du ha annen sparing eller hjelp fra foreldrene så du kan spare videre i BSU lenge etter boligkjøpet, sier Reite.
Seks av ti får hjelp av familien
Som en ordning for å hjelpe folk inn i boligmarkedet er dette derfor ikke så effektivt for folk flest, mener kredittsjefen.
- Det er hyggelig av regjeringen å gi ekstra skattelette til de som er i en så heldig situasjon at de har kunnet beholde BSU etter boligkjøpet, og et ekstra skattefradrag til unge boligeiere kommer sikkert godt med. Likevel må man kunne etterspørre kraftigere virkemidler for faktisk å gjøre det lettere for unge å komme inn i boligmarkedet, sier Reite.
Sparebank 1 SMN har spurt 200 av sine kunder med BSU-sparing om hvordan de får penger til å fylle opp BSU, og av kunder som har fylt opp årlig sparebeløp oppgir seks av ti at de har fått hjelp til å fylle opp kontoen fra familien.
Summen av fordeler for de med foreldre i ryggen har økt betydelig de siste årene, mener Reite.
- Før måtte foreldre tenke på arveavgift slik at bolighjelp til unge i form av pengegaver var litt komplisert. Fjerningen av arveavgiften har gjort dette enklere. Samtidig er det nettopp slike pengegaver eller pant i foreldrenes bolig som setter de unge i stand til å selv beholde BSU etter boligkjøpet. Premien er at de heldige unge da får et betydelig skattefradrag, sier Reite.
- Sparing til bolig nummer to eller tre
En del unge er i en situasjon hvor de ikke har bistand fra foreldre.
- Denne gruppen vil i noen få år ha mulighet til å spare mer enn 25.000 kroner selv. Mange i denne gruppen viser en sterk vilje til å prioritere sparing. Selv om de selvsagt kan spare på andre måter enn i BSU så ville en økning av årlig sparebeløp treffe også disse unge, sier Reite.
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand er redd for at BSU for mange i realiteten blir sparing til bolig nummer to eller tre.
- Dette medfører ytterligere press på boligprisene i stedet for en hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Effekten av BSU-fradraget får de unge ikke glede av før de har betydelig skattepliktig inntekt. Det er neppe så mange som stanger i dagens tak for BSU på 200.000 kroner, siden gjennomsnittlig saldo på en BSU-konto er under 100.000 kroner, skriver Dyre Haug.
I likhet med Dyre Haug mener Reite at BSU for mange blir sparing til den andre eller tredje boligen.
- Ikke det at ikke mange trenger det, for det kan koste mye å kjøpe seg opp fra den første leiligheten og til rekkehus eller enebolig, sier Reite.
Les også:
Deler ut private opplysninger om naboene
Se DNtv: Vinneren av firmabiltesten 2015
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.