Bare én av tre unge bruker gullsparing

Det var da Simen Kindem Sæther (22) flyttet hjem til barndomshjemmet han skjønte at han var nødt til å starte sparingen for å få en egen bolig.

– Jeg kan jo ikke henge opp et bilde eller male en vegg uten å spørre om lov, og plutselig kan fatter’n komme hjem. Det er ikke ideelt, sier Sæther.

Etter et halvt år som husvakt på Heggeli i Oslo mens den pensjonerte faren er på reise, har han nå bestemt seg for å sette fart på boligsparingen.

– Før var alle vennene mine i samme båt, og det var lett å bruke penger på hva man ville. Men etterhvert har flere og flere spart opp penger og fått egenkapital til å kjøpe egen bolig, og da er det ikke så kult å bli boende hjemme eller å måtte ut og leie seg et sted å bo, sier Sæther.

– Lenge trodde jeg at det ville komme til å ordne seg på en eller annen måte. At en tante jeg ikke kjenner plutselig la på lokket og jeg arvet masse penger. Men nå har tiden gått og det har ikke skjedd ennå, sier han.

Fullt studielån og deltidsjobb på hotell har fått sparepengene til å vokse til i underkant av 20.000 kroner. Noen av pengene skal inn på en konto for boligsparing for ungdom (BSU).

Få sparer

Sæther er ikke alene om å utsette sparingen. Bare én av tre av DNBs kunder mellom 18 og 34 år sparer i BSU. Halvparten av Nordea-kundene i samme aldersgruppe har en BSU-konto, mens 43 prosent bruker kontoen aktivt.

Dette innebærer at to av tre unge DNB-kunder og nesten tre av fem Nordea-kunder går glipp av en særdeles gunstig spareform: Ikke bare gir innskudd på BSU-konto et skattefradrag på 20 prosent, bankene tilbyr også kundene meget gunstige betingelser på BSU-kontoene: Hos Nordea gir BSU-innskudd en rente på 4,1 prosent, mot 1,6 prosent på en vanlig sparekonto.

DNB og Nordea står tilsammen for mer enn halvparten av nordmenns innskudd: DNB har en markedsandel på drøyt 44 prosent, Nordea er nest størst med 11 prosent.

Selv om stadig flere tar i bruk den gunstige spareordningen, er andelen fortsatt bekymringsverdig lav, mener konserndirektør Trond Bentestuen (45), som har ansvar for privatmarkedet i banken.

– Det er alvorlig. Langt flere burde benytte seg av ordningen, sier Bentestuen.

Stigende boligpriser og strengere krav om egenkapital ved boligkjøp gjør sparing stadig viktigere, mener han.

– Kravene til egenkapital blir tøffere fremover, også på grunn av de nye retningslinjene fra myndighetene. Unge er ikke flinke nok til å spare, og må ta større ansvar for å opparbeide seg egenkapital, sier Bentestuen, som mener også bankene og myndighetene har et ansvar for å bevisstgjøre de unge.

Han viser til at de fleste unge har sommerjobber og ekstrajobber ved siden av studier.

– Jeg tror forbruk er mer fristende enn sparing for mange ungdom. Kjøpepresset er enormt: Alle skal ha Louis Vuitton-vesker og dra på ferie til California og kjøre Highway 1, sier han.

Sovepute

DNB-direktøren tror også mange foreldres ønske om å hjelpe barna inn i eiendomsmarkedet fungerer som en sovepute for mange.

– Endel tenker nok at mor og far stiller opp, og jeg hører stadig vekk om foreldre som kjøper byleiligheter nå som barna kan flytte inn i senere. Disse unge stoler de nok mer på foreldrene i større grad enn tidligere, sier han.

Forventningene til hvor og hvordan den første leiligheten vil bli, er også ofte for høye, mener DNB-direktøren.

– I min første leilighet satt vi på gyngestoler og ølkasser, og det er tross alt ikke så lenge siden. I dag venter alle unge å bo innenfor Ring 3 i Oslo. Mange får nok en blåmandag når de våkner og innser at de må ut i leiemarkedet fordi de ikke har spart opp nok egenkapital. For på et tidspunkt må man faktisk ut og bygge egenkapital, det finnes ingen snarvei utenom. Jeg vil ikke anbefale å gå rundt og håpe på at man vinner i Lotto, sier Bentestuen, som mener foreldrene også har et ansvar for å bevisstgjøre barna.

– Men dessverre arver du dine foreldre, både på godt og vondt. Vi kan ikke bare stole på at foreldrene tar denne ballen. Det er en institusjonell oppgave å synliggjøre at egenkapital blir viktigere og viktigere, sier han.

Lang vei ennå

Simen Kindem Sæther håper han til slutt har spart opp nok penger til å kunne kjøpe seg en leilighet sentralt i Oslo, men han har innsett at det vil ta tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Jeg må nok få meg en ordentlig jobb først, og det er egentlig greit. Jeg ser ikke på det som en rett å kunne kjøpe leilighet mens man studerer, seier Sæther.

For å kunne kjøpe en leilighet til to millioner kroner, må han ha 300.000 kroner i egenkapital. Faren har foreløpig ikke gått med på å spleise, og Sæther har fortsatt tre år igjen av sivil­økonomstudiet på Handels­høyskolen BI.

– Man studerer for å få en jobb, og får seg en jobb for å få penger til å kjøpe seg ting. Sånn er det bare, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.