- Jeg har ikke sett noen nordmenn som har blitt rike av å spare på konto, sier leder Torsten Østensen for Private Banking Nordea.
Østensen og administrerende direktør Gunn Wærsted i Nordea mener at sparekulturen i Norge må endres. For de fleste nordmenn setter sparepengene sine på bankkonto eller sparer i eiendom.
- Derfor mener de Norge trenger ny sparekultur - les Gunn Wærsted og Torsten Østensens debattinnlegg her (krever innlogging - få tilgang til alt digitalt innhold for kun 1 krone)
Nordmenn har over 1.000 milliarder på bankkonto. Resultatet er at kjøpekraften gradvis reduseres:
Synd på sparerne
Wærsted er kritisk til at svært mye av oppmerksomheten rettes mot lånekunder og fordelene de oppnår ved lavere renter.
- Det at renten er lav er et tegn på at det går dårlig i økonomien, sier hun.
- Lånekunden er det egentlig ikke synd på. I 2008 var vår beste lånerente 6,8 prosent, nå er den beste lånerenten vi har 3,3 prosent. En av de få gruppene som relativt sett har tjent på finanskrisen er lånekundene, sier Wærsted.
Til sammenligning var innskuddsrenten i 2008 på 5,2 prosent, mens den i dag er 2,5 prosent.
- Den gruppen det er synd på er de som sparer, understreker Wærsted.
Flere fordeler ved gjeld
Østensen og Wærsted mener norske politikere har bestemt at det skal være fordelaktig med gjeld. De mener at det er naturlig at nordmenn foretrekker gjeld når det er fradrag for gjeldsrenter, skatt på formue og en gunstig behandling av eiendom i formueskattberegningen.
- Det er lite lønnsomt å spare, med mindre du sparer i egen bolig. Det er ikke noe galt i å spare i egen eiendom, men det blir veldig ensidig, sier Wærsted.
Det norske systemet er slik at man først bør prioritere bolig. Både Wærsted og Østensen peker på at når den er på plass, og nedbetalingen har begynt, bør man bli flinkere til å spre risikoen.
Ved å også spare finansielt vil man få en større avkastning over tid, mener Nordea-toppen.
- De som sparer i bank og innskudd får en ganske lav avkastning. De som sparer i aksjer, har mer risikovillighet, men får også mer igjen for det med en større avkastning på sikt, sier Wærsted.
Risiko gjør folk utrygge
Førsteemanuesis Knut Sagmo ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI mener det er finansielle rådgivere som kan gjøe noe med nordmenns sparevaner. Han tror sparerne blir utrygge når det er snakk om risiko og avkastning.
- Jeg er ganske sikker på at bankrådgiveres generaliserende tåkeprat om avkastning og risiko skaper utrygghet hos sparerne, sier Sagmo.
Ifølge Sagmo mangler dagens finansielle rådgivere kompetanse.
Imidlertid forteller Wærsted at Nordea har utdannet sine rådgivere til å kunne gi informasjon om sparing.
- Vi har utdannet alle våre rådgivere. Kunden skal være sikker på at han eller hun møter en autorisert rådgiver i Nordea. Det er viktig at det skal være enkelt å få mer informasjon om sparing, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.