Etter at Norges Bank kuttet styringsrenten 11. desember ventes det at bankene skal kutte kundenes boliglånsrenter. Så langt er det kun to banker som har fulgt sentralbanken, og kuttet rentene.
Men i takt med at boliglånsrentene kuttes, settes også rentene for kundenes innskudd ned.
Ifølge forbrukerøkonom Kristina Picard er det lite lønnsomt med banksparing når rentene er så lave og inflasjonsmålet så høyt.
- For de fleste er langsiktig sparing i bank nå en lite lukrativ spareform, fordi rentene er så lave. Den årlige skatten på 27 prosent på renteinntektene, kombinert med en høyere prisvekst, gjør at penger plassert på en vanlig bankkonto faktisk blir mindre verdt. Betaler du formuesskatt, ser regnestykket enda dårligere ut, sier Picard.
Eneste som sikrer kjøpekraft
Innskuddsrenten i de fleste norske banker ligger litt over to prosent, og nå venter vi dessuten at det skal kuttes ytterligere.
- Har du sparekonto i en vanlig norsk bank, har du rente på drøyt to prosent. Siste måling fra Statistisk sentralbyrå viser en prisvekst på 1,9 prosent siste tolv måneder, og mange tror den skal videre opp. Når du i tillegg skatter av rentene, går du rett og slett i minus, sier Picard.
Hun peker på at det eneste banksparingsproduktet som lønner seg nå er Boligsparing for ungdom (BSU).
- Unge i dag er heldige som kan spare i det eneste bankproduktet som sikrer kjøpekraft på sikt. Andre må spare i i aksje- eller kombinasjonsfond for å kunne forvente at pengene vokser i reell verdi, sier Picard.
Ifølge Picard er det viktig å se sparing i sammenheng med prisvekst.
- Hvis varene rundt oss blir dyrere, får vi ikke like mye for en hundrelapp som tidligere. Denne sammenhengen tror jeg vil bli mer oppmerksomme på i 2015, hvor en svakere krone gir dyrere importerte varer, sier hun.
Mister rentekroner
Likevel er det ikke alle som får like mye ut av tilbudet. For ifølge Picard er det mange som venter til slutten av året med å sette inn penger på BSU-kontoen.
- Med dagens rentenivåer taper du mellom 1.000 og 1.100 kroner før skatt på å sette inn alt i desember i stedet for i januar, gitt at du setter inn 25.000 kroner, som er maks årlig sparebeløp, sier hun.
Picard har imidlertid forståelse for at de færreste har 25.000 kroner til å fylle opp BSU-kontoen i januar.
- Et fast trekk fra lønnskonto hver måned sikrer at du slipper skippertak samtidig med alle de andre utgiftene i desember. Sparer du drøyt 2.000 kroner i måneden i stedet for å sette inn alt i desember, har du omtrent 700 kroner mer før skatt, understreker hun.
Flere sparer
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) øker antall personer med BSU-konto for hvert år.
I 2004 hadde 219.578 personer mellom 17 og 34 år BSU, mens 359.525 personer benyttet spareproduktet i 2013.
I 2004 var gjennomsnittlig skattefradrag 1.800 kroner, mens skattefradaget i 2013 var 2.600 kroner i gjennomsnitt. Dette viser at innskuddsbeløpet også har vokst.
- Veksten i antall BSU-kontoer og innskudd henger nok sammen med flere ting. Beløpsgrensen har blitt betydelig utvidet de siste årene, i tillegg til at prisveksten på boliger har vært sterk. Spesielt etter at kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp ble innført, forstod mange viktigheten av å spare selv, sier Picard. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.