Da Playstation Portable ble lansert, skapte det store overskrifter. En håndholdt spillkonsoll som lovet samme underholdningsverdi som Playstation 2, men som fikk plass i lomma virket for godt til å være sant.
Konklusjonen flere år etterpå er at det var det også.
Sony fikk bank av Nintendo DS i kampen om de yngste brukerne, og de litt eldre syntes ikke pris, kvalitet og brukeropplevelse var god nok. Siden har smarttelefoner og nettbrett etablert seg som utmerkede underholdningsplattformer, som alle uansett har i lommen. Dermed skulle man tro at de håndholdte spillkonsollenes dager var talte.
Men neida.
Sony lanserer i neste uke PS Vita, en ny og revitalisert håndholdt spillkonsoll. Men denne gangen må de ikke bare konkurrere med Nintendo. Nå er Apple, Microsoft, Google, Samsung og Nokia blant konkurrentene også.
Det gode
La oss først se på det som er bra med PS Vita. Under panseret er den spekket med ny teknologi og nye måter å betjene spill på. I hvert fall for Playstations del. Den har de samme kontrollene som en vanlig Playstation 3-konsoll, men i tillegg er baksiden en pekeplate, skjermen er berøringssensitiv og det er to kamera, ett foran og ett bak. I tillegg er det innebygget gyroskop for bevegelseskontroll. Kameraene lover Sony at man skal kunne bruke til å legge spill oppå ekte bilder, for eksempel.
Hovedprosessoren har fire kjerner og grafikkprosessoren er siste skrik. I spill som Uncharted: Golden Abyss får Sony bevist at dårlig grafikk ikke er et tema for PS Vita. Det er også morsomt å se romvesener fly rundt i det samme rommet du sitter i, mens du peker Vitaen rundt for å skyte dem ned. Ikke et spill for bussen, men absolutt moro en stund.
Det ligger et enormt potensial for å lage innovative spill til PS Vita, og tiden vil vise om de kommer. I tillegg kan selvsagt konsollen knyttes til en PS3-konsoll og brukes som en ekstra spillkontroller og tastatur, så man enkelt kan sende meldinger til andre spillere.
Enkelte spill, som Wipeout, kan man spille på tvers av Playstation 3 og PS Vita. Man kan med andre ord fortsette spillet der man slapp på den andre konsollen. Dette kan bli attraktivt etter hvert, dersom utviklerne velger å utnytte muligheten.
Det dårlige
Det er få nyttefunksjoner utenom spill på PS Vita. Det ligger en enkel og treg nettleser i systemet, men det er foreløpig ingen apps å laste ned. Man kan knytte Facebook-profilen sin til systemet for å publisere hva man oppnår i spill automatisk, men dette kan knappest kalles en viktig funksjon for de fleste.
Har man aktivert litt skikkelig sikkerhet på det trådløse nettverket er det heller ikke sikkert at PS Vita klarer å koble seg til.
Ved ikke å satse på et aktivt økosystem rundt Vita allerede ved lansering gjør Sony gapet mellom smarttelefoner, nettbrett og PS Vita bare større. Det kan være positivt at de vil holde et stramt grep om maskinen for å sikre spillytelsen, men samtidig ekskluderer de store brukergrupper som potensielle kjøpere.
Tradisjonen tro velger Sony egne løsninger fremfor standardløsninger der de kan. Alle spill lagres på spesielle lagringskort og strømforsyningen har egen plugg. Man kan aktivere usb-lading også, men man må dypt inn i innstillingene for å få det til.
Det stygge
Det verste med PS Vita er systemprogramvaren. Sammenlignet med Playstation 3 og Playstation Portable (og alt annet) ser systemet gammeldags ut. Det har tre visningsmoduser som i bunn og grunn gjør akkurat det samme.
Skal man endre en innstilling må man starte Innstillinger som et eget program, og da lukkes eventuelle spill man har åpnet. I tillegg tar alle prosesser vesentlig lenger tid enn man forventer av en firekjerners prosessor som kan vise avansert 3D-grafikk.
Når man trykker på av/på-knappen for å aktivere skjermen, tar det inntil fem sekunder før reaksjonen kommer. Det er kanskje ikke så viktig for en spillkonsoll, men det viser hvor lite sofistikert systemet Vita er basert på er.
Konklusjon
Et viktig poeng om man skal selge en ren håndholdt spillkonsoll i konkurranse med smarttelefoner og nettbrett er at den må gi en ekstra verdi de andre ikke kan. Telefonen må vi ha med oss overalt. En ren spillkonsoll kan vi ta med, om vi gidder. Så langt er det kun ett spill, Uncharted: Golden Abyss, som er så bra at jeg virkelig ville ha med Vitaen i tillegg til telefonen når jeg gikk ut – i tilfelle sjansen til å spille bød seg frem. Alt annet jeg har opplevd med PS Vita kunne like gjerne ha vært på en telefon eller nettbrett.
Jeg stiller meg tvilende til om PS Vita kan bli en suksess, men forhåpentlig kommer det en mengde gode og rimelige spill som gjør all min skepsis til skamme.