- Gutten spurte sin mor om hva vi holdt på med. Og moren svarte «jeg har ingen anelse, min sønn»

Med svømmehettene på, setter Pontus Flingdal (34) og Simon Björnholm (35) farten opp over det bratte svaberget og lar joggeskoene gjøre jobben på stien som leder mellom trærne på Fornebu.

Saltvannet renner nedover våtdraktene og det surkler i våte sko.

– Den beste reaksjonen jeg har fått, var fra en fire-fem år gammel gutt som gikk tur med sin mor, da vi kom opp mot Ullevålseter. Gutten spurte sin mor om hva vi holdt på med. Og moren svarte «jeg har ingen anelse, min sønn», sier Flingdal.

Historien utløser humring, men sporten swimrun, der man veksler mellom løping og svømming, er et seriøst slit.

Nylig svømte og løp de to svenskene fra Tønsberg til Verdens Ende i en av de få konkurransene som har fått fotfeste i Norge.

50 kilometer løping over 20 øyer og ti kilometer svømming med en konkurransetid på nesten åtte timer, det tar på.

– Før løpet hadde jeg vondt i ryggen og den ene hofteleddsbøyeren. Men etter løpet var det borte, sier Björnholm med et bredt glis, før han kaster seg ut i vannet.

Startet i baren

Det er 14 år siden vertshuseieren Anders Malm en kveld satte seg ned med en liten gruppe karer i baren på Utö Värdshus, langt ute i skjærgården øst for Stockholm.

I takt med stemningen økte interessen for serviettene som var dekorert med et kart over mangfoldet av øyer og holmer i området. Til slutt ble de enige om å forsøke å krysse en nesten åtte mil lang distanse til lands og til vanns for egen maskin.

Taperlaget skulle betale for vinnerlagets kalas etter målgang. Det tok litt over et døgn å fullføre konkurransen.

Da var det ikke krefter igjen til å feire noe som helst, men det ble starten på en sport som nå er på god vei til å ta av i Sverige. Antallet løp i verden dobles for hvert år.

Simon Börjeson, også han svensk, er en av dem som startet opp den beintøffe prøvelsen Rockman Swimrun i Lysefjorden i Rogaland. Han er noe overrasket over at det ennå går litt tregt i Norge.

– Rockman er ikke noe naturlig innsteg til swimrun fordi det er så tøft og langt. Det som savnes i Norge er et løp med mange deltagere, der folk kan teste seg for første gang. Det kommer nok ganske snart. Da kommer det til å ta av, sier Börjeson.

I Sverige får han deltagere fra 19 nasjoner.

Den norske delegasjonen utgjør bare 30 prosent av de 70 tomannslagene som får delta. Han peker på at det tok noen år før sporten fikk fotfeste i Sverige også.

– Norge er et helt perfekt land for swimrun. Det er uendelig med vakre plasser der det vil fungere, sier Börjeson.

Kraftig nedkjøling

Björnholm og Flingdal har kjent på hvor brutale forholdene rundt Lysefjorden kan være. Ifjor var det 11,2 grader i fjorden og rundt fjellvannene lå det ennå snø.

– Det påvirker veldig mye, men det varierer fra person til person. Underhudsfett er bra å ha når forholdene er kalde. Så der sliter Simon litt, sier Flingdal med blikk mot makkeren.

Selv skalv Björnholm og slet med koordinasjonen etter de lengste svømmeetappene som strakte seg opp mot 1700 meter. Opp de brutale Flørlitrappene tok det 3500 trappetrinn før varmeproduksjonen begynte å komme tilbake.

– I år var det 14–15 grader. Det høres veldig kaldt ut, men det er ok, sier Björnholm.

Sammen med kompisen holder han selv åpne treninger ved Sognsvann hver onsdag. En fast gjeng på ti stykker og noen nye møter opp fra gang til gang.

– I år har vi merket en forskjell og jeg hører nå om svømmetrenere som blir kontaktet av folk som bare ønsker å bli bedre i swimrun, sier Björnholm.

Til fjells med våtdrakt

Selv om gruppene ved Sognsvann får noen forundrede blikk, var det enda mer oppsiktsvekkende da entusiasten Tom Remman i sommer dukket opp på toppen av Styggemann, 872 meter over havet sammen med Rune Stålstrøm og Øystein Askjem i fullt svømmeutstyr.

– Folk som var der oppe lurte på hva i all verden som skjedde og trodde nesten det var froskemenn som kom. Det er nok ingen som har vært der med våtdrakt før, sier Remman etter turen som gikk over fjellvann og myrer i Skrimfjellet i fire-fem timer.

Han mener det er på tide at den svenske dominansen også i norske swimrun-konkurranser blir utfordret, spesielt i hans egen konkurranse ut til Verdens Ende.

– De to siste årene har svensker vunnet. Jeg tror jeg må delta igjen. Nå går det ikke lenger. Jeg har noen nye racedresser med god glid, ler Remman.

Han sier han ser flere og flere som begynner å rendyrke swimrun som konkurransesport.

– Det er en opplevelse, noe annet enn å banke mange mil på landeveien under en ironman i Barcelona, sier Remman som selv har vunnet Norseman for syv år siden.

Det begynner å bli mørkt i vannkanten på Fornebu. To badehetter lyser opp i det mørke vannet der Björnholm og Flingdal kråler innover.

– Man er så nær på naturen som ofte er fantastisk. Og man tar seg frem for egen maskin uhindret nesten hvor som helst. Når du kommer løpende frem til vannet så stopper man ikke der. Man bare kaster seg uti og svømmer videre, sier Flingdal.

 

 

Les også: Nye krav i Forsvaret

Innfører trening i kundekampen

- Du blir sliten, men du blir ikke nødvendigvis bedre  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

Se DNtv:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.