Næringsminister Trond Giske har nok en gang blitt tvunget til å stille opp med penger til det konkurstruede flyselskapet SAS.
Giske eier, sammen med den svenske og danske staten, halvparten av SAS. Flere ganger har de tre landene stilt opp for å unngå at selskapet går under. Denne gangen stiller statene opp med et lån på inntil 3,5 milliarder som selskapet kan benytte dersom det trenger det.
Staten er en svært motvillig eier i SAS, og har uten hell forsøkt å få på plass et salg av sin eierandel i flyselskapet.
Norge stiller opp med 500 millioner svenske kroner i lånet. Dermed er staten nå enda mer eksponert for en eventuell SAS-konkurs.
- Skulle det verste skje, at SAS gikk konkurs, så ligger det en viss tapsrisiko i en slik fasilitet, medgir Trond Giske overfor DN.no.
Han understreker at tapsrisikoen er langt mindre enn de 500 millionene de eventuelt låner ut.
- Det er også den risikoen vi tar oss betalt for ved at det koster å bruke kredittfasiliteten. Hvis selskapet ikke går konkurs og SAS benytter seg av kredittfasiliteten, vil vi som eventuell långiver tjene på dette. Det er basert på forretningsmessige vilkår, sier han.
Sparsom med detaljene
Giske ønsker ikke å gå ut med noen detaljer rundt hverken pant eller renter. Det vil heller ikke komme flere detaljer på dette når han legger frem stortingsproposisjonen om statens deltagelse i SAS-hjelpen fredag.
- Så sånn er det, sa Giske.
Veldig mange av spørsmålene på dagens pressekonferanse gikk på nettopp disse betingelsene. Næringspolitisk talsmann i Frp, Harald Nesvik, kaller hemmeligholdingen av vilkårene i lånet for merkverdig.
- Regjeringen kan ikke bare komme til Stortinget med ønske omfullmakt til å bruke 500 millioner kroner, uten å si noe om sikkerhet og renter, sier han til DN.no.
Hastverksarbeid
Lånet blir som en kassakreditt som skal brukes dersom selskapet kommer opp i en situasjon der man har behov for å trekke veksler på grunn av svak likviditet.
- Dette er et hastverksarbeid. Det kan se ut som om at man i siste liten har sett at situasjonen har vært mer alvorlig for selskapet enn man hadde trodd. Dette er nesten som en blankofullmakt, der man sier at pengene er der uansett. Det er så nærme en emisjon man kan komme, uten å gi penger, sier han.
Giske presiserte opptil flere ganger på pressekonferansen at lånet ikke kan sammenlignes med å gi selskapet frisk egenkapital gjennom en emisjon:
- Sist gang vi gikk inn med ny egenkapital i SAS så sa vi at det vil sitte veldig langt inne å være med på nye emisjoner. Det innebærer heller ikke en ny emisjon det vi har i dag. Dette er noe ganske annet, sier han.
Les alt om SAS her:
<b>Her er detaljene i SAS´ kriseplan</b>
<b>SAS har 35 fagforeninger: Har én uke på seg til å komme til enighet</b>
<b>- Får håpe de ansatte innser alvoret</b>
<b>SAS-pilotene vil bidra</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.