- Lovgiver må nå starte arbeidet med å endre tomtefestelovens paragraf 33, og finne fram til en balansert løsning som gir både grunneier og tomtefester del i verdistigningen, sier en tilfreds styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund.

Tirsdag ble det klart at anken fra den norske regjering ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourg. Dermed blir dommen fra 12. juni stående. Den slår fast at tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfyller kravet til økonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og tomtefester.

Les også: Regjeringen anker dommen i tomtefestesaken

Reserverte seg
Senterpartiet reserverte seg mot regjeringens anke i tomtefestesaken. Partiet mener dagens lovverk er urimelig for grunneierne. Kjernen i saken er retten til å forlenge en festeavtale til samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.

Sp sto utenfor stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004. Partiet vil heller støtte seg til et tidligere stortingsvedtak som slår fast at det skal forhandles om nye vilkår ved utløpet av en tidsbegrenset tomtefesteavtale.

– Dersom dette skaper urimelige skjevheter i forholdet mellom tomtefester og grunneier, kan det settes begrensninger i oppregulering av festeavgiften etter paragraf 11 i loven, poengterer Sp-profil Per Olaf Lundteigen.

Flertallet i regjeringen ser saken på en helt annen måte.

– Vi har mer enn 300.000 festekontrakter i Norge i dag. Dersom dommen fra Menneskerettighetsdomstolen blir stående, vil dette få virkning for et meget stort antall festekontrakter. Jeg mener derfor det er viktig å bruke de mulighetene man har til å få en ytterligere vurdering av spørsmålet, sa justisminister Grete Faremo (Ap) da anken ble fremmet for domstolen i Strasbourg.

– Gledelig
Tomtefestelovens paragraf 33 gir i dag festeren 100 prosent av realverdistigningen på tomten, regnet fra den dag festekontrakten ble inngått og i all framtid, mener Advokatfirmaet Hjort, som representerer grunneierne. Årsaken er at grunneier kan nektes ny festeavgift når avtalen utløper.

– Alt til én avtalepart og null til den andre gir ingen rimelig balanse i avtaleforholdet, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort.

Han understreker at en lovendring nå ikke vil innebære at fester skal ha null og grunneier hele realverdistigningen.

– Lovgiver må foreta en rimelig fordeling, sier han.

Krever avvikling
Da det i september ble kjent at staten anket dommen fra 12. juni, var responsen heller avmålt fra tomtefesternes interesseorganisasjon.

– Vi synes jo avgjørelsen i Menneskerettighetsdomstolen var feil, men er samtidig veldig usikre på om en anke vil føre fram. Etter det vi forstår er ikke mulighetene så store, sa fungerende styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet til NTB den gang.

Forbundet krever at regjeringen avvikler ordningen med festede tomter ved å sikre at festeren kan løse inn tomta til en rettferdig pris.

Vis alle stillinger

Avgjørelsen i Strasbourg vil føre til at plenumssaken i Høyesterett fra 2007 nå vil bli begjært gjenåpnet.

– Det vil være første gang i norsk rettshistorie at en plenumssak i Høyesterett gjenåpnes, sier advokat Flaaten.

Les også:
Norske grunneiere vant frem i Strasbourg
- Tomtedommen kan svekke menneskerettene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.