'); } else { document.write(''); } })();
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
– Bedrifter må tilpasse sine produkter og verdikjeder for å sikre fremtidig relevans, sier Stian Fossum og Margareth Knutsen i Accenture Song (tidligere Accenture Interactive).
«Mangelvare» er et begrep som er på vei tilbake i språket.
Vi merker det allerede, og mange på mer enn én måte: Strømmen er dyrere. Rentene stiger. Lange ventetider på nytt pass. Råvarer blir vanskelige å få tak i. For noen er dette bare ubeleilig, for noen er det svært hemmende. For andre er det en stor forretningsmulighet.
– Folk flest vet at de burde handle mer bærekraftig og miljøriktig, men det er ofte ikke lett: I statsbudsjettet for 2022 ble det tvert imot anslått at det private forbruket skal øke med så mye som 11,1 prosent, sier Margareth Knutsen, leder for Oslokontoret til Accentures design- og innovasjonsbyrå Accenture Song.
– I bedriftsmarkedet preges forretningspraksisen til mange ennå av produkter og tjenester som selges med en «bruk og kast»-tilnærming. Alt dette er stadig mindre levedyktig som strategi, fortsetter hun, og forklarer at bedrifter som klarer å posisjonere seg med at de legger til rette for at kundene kan ta bærekraftige valg, har akkurat nå enorme muligheter.
Oslokontoret til Accenture Song, har satt ord på dette i den seneste utgaven av sin årlige trendrapport: De har kalt trenden for «The End of Abundance Thinking» – eller «slutten på overflodstankegangen».
– Mange bedrifter i Norge og Norden har nok merket publikums økte engasjement for bærekraftsspørsmål, og noen har kanskje begynt å omstille virksomheten deretter. Her snakker vi imidlertid om en fysisk knapphet som både er mer vidtrekkende enn publikums miljøengasjement, og som påvirker flere store, internasjonale bedrifter i stadig større grad, sier Knutsen.
Blant de fem trendene som utkrystalliserte seg gjennom arbeidet med årets rapport, forteller hun at dette er den som nå har gjort seg aller mest gjeldende i samfunnet. Stian Fossum, daglig leder for Design i Accenture Song Norden, mener verden kan ha mye usikkerhet i vente:
– Det begynte med stengte fabrikker og logistikktrøbbel under pandemien. Så kjørte containerskipet «Ever Given» seg fast i Suez-kanalen, med de ringvirkningene det fikk for internasjonale verdikjeder. Det skapte ny forståelse for hvor sammenvevet verden er blitt. Nå har krigen i Ukraina akselerert utviklingen ytterligere, og konsekvensene kan bli geopolitiske omveltninger og hungersnød i flere verdenshjørner, sier han.
Dette vil også påvirke publikums behov og prioriteringer. De vil sannsynligvis begynne å foretrekke produkter og tjenester som varer lengre, kan repareres, og har komponenter som det er mulig å bytte ut eller oppgradere. Dette kan være godt nytt for virksomheter som har eller kan utvikle fortrinn på disse områdene.
– Det vil bli stadig vanligere å vurdere bedrifter ut fra hvordan deres aktivitet påvirker samfunn og miljø. Bedrifter som kommer uheldig ut i slike regnestykker, bør begynne å jobbe med å skape en bedre balanse, sier Knutsen.
– De mest levedyktige bedriftene vil integrere samfunnsnytte og miljø i sin produktutvikling. Vi ser at dette i stadig større grad skjer i forbindelse med utvikling av nye produkter, men vi mener tiden er moden for å gjøre en full gjennomgang av eksisterende produkter og tjenester for å sikre at de er fremtidsrettet, legger Fossum til.
For i tider med store utfordringer og omveltninger, har tilpasningsdyktige aktører alltid store muligheter. Accenture Song spår derfor fremgang for «regenerative bedrifter», altså bedrifter med forretningsmodeller som går bort fra den tradisjonelle «utvinn, produser, kast»-modellen og over til en mer sirkulær tilnærming. Dette kan blant annet innebære nye forretningspraksiser som dynamisk prising, mikrofabrikker eller svært lokal produksjon.
– Utfordringen blir å skape like høy kvalitet og oppnå like lave priser, kanskje parallelt med å utvikle tilleggstjenester og -goder rundt bærekraftige valg. Det siste tiåret har «klimanøytral» vært et hyppig brukt begrep, men fremover kan «naturpositiv» bli viktigere. Det innebærer å gi planeten og samfunnene våre en sterkere evne til å hindre og motstå tap av natur, sier Fossum.
Han viser blant annet til World Economic Forums rapport «The Future of Nature and Business», hvor det fremkommer at nye åpninger i de tre økonomiske systemene som står bak nær 80 prosent av tap av natur – mat, infrastruktur og energi – kan skape forretningsmuligheter verdt utrolige 10.000 milliarder dollar.
Folk tenker nytt om hvilken kontroll de har over egne liv, med støtte i mulighetene som den nye frilansøkonomien åpner. Mer individualisme og uavhengighet påvirker organisasjoner, forholdet til ansatte og selvstendige kreatører av ulike slag.
De som har kunnet stole på at alt er lett tilgjengelig alltid, må tenke påny. Knapphet, mangler, distribusjonsforsinkelser, innstramminger og ulike bærekraftshensyn vil tvinge frem en større naturpositiv bevegelse med større fokus på sirkulær tankegang.
Metaverset er ikke bare gaming, det kan gi folk og merkevarer et nytt sted å møtes, skape, konsumere og tjene penger. Vi ser ikke hele potensialet nå, men det kan ligge en ny, kulturell evolusjon der. Her lykkes merkevarene som best forstår kundene i denne nye verdenen.
Folk er blitt vant til å få svar umiddelbart på alt de kan spørre om, men de tviler stadig mer på svarene de får. Myriaden av tilgjengelige kanaler og hvem som forsøker å eie sannheten gjør dette til en forretningsutfordring. Virksomheter må bygge tilbake tilliten og fokusere på transparens og innholdsdesign.
Ønsket om å gi og motta omsorg er grunnleggende menneskelig, men det er nå mer synlig, verdsatt og åpent diskutert. Uavhengig av sin tilknytning til helse, må organisasjoner nå definere sitt forhold til omsorg i sine det de gjør – for ansatte, kunder og samfunnet.