U t f o r s k e r n e

Hun hadde et byggesett fra California, han hadde en prototype fra NTNU. Nå avdekker disse pionerene havdypets hemmeligheter.

– Trondheimsfjorden er en kirkegård for flyvrak fra krigen. For litt siden utforsket vi et svært toetasjes sjøfly her ute, og livestreamet utforskningen på nettet. Med denne teknologien kan du ta mange flere med på opplevelsen enn de som faktisk sitter ute på vannet, forteller Erik Dyrkoren.

Vi er på vei ut på fjorden for å se hva som skjuler seg under bølgene. Dyrkoren sitter ved roret. Sammen med medgründer Christine Spiten har han startet robotikkselskapet Blueye, som bygger undervannsdronen Pioneer.

Dronen er nyskapende på mange måter, ikke minst i at den gir langt flere enn før muligheten til å utforske havrommet. Med nærmere 700 enheter allerede forhåndsbestilt er den også en kommersiell suksess. Men hvordan startet eventyret?

Havrommet

– Tidligere jobbet jeg med romfart i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Etter hvert mistet jeg litt interessen, fordi prosessene var for tunge. Jeg ville heller hjem til Norge og jobbe med havet, så det var noen som spøkte med at jeg reiste fra «outer space» til «ocean space», forteller Dyrkoren.

– Men det var en overgang jeg er veldig glad for at jeg gjorde. Så jeg jobbet noen år mot maritim næring, og fikk da en idé om at man måtte kunne gjøre undervannsoperasjoner billigere. Alt av undervannsrobotikk til nå har vært forbeholdt de aller rikeste selskapene; resten av verden har måttet bruke dykkere eller ingenting, sier han.

På denne bakgrunnen dro han til NTNU for å samarbeide med noen av landets fremste eksperter på undervannsteknologi. En desemberdag i 2014 skulle de ut på forskningsskipet Gunnerus for å teste en prototype som en av studentene hadde laget – og samme dag var tilfeldigvis Spiten også om bord på skipet.

– For meg begynte det med masteroppgaven min; en kartlegging av markedet og bruksområdene for undervannsdroner. Jeg reiste rundt i verden, men det viste seg at det stort sett bare fantes leketøy utenfor det aller høyeste prissjiktet. Når du er ute på sjøen må du ha noe robust, noe ordentlig. Så jeg skjønte at jeg måtte til Trondheim og NTNU, selve høysetet for marin kompetanse i Norge, så jeg inviterte egentlig bare meg selv, forteller hun.

Slik møttes det lille teamet for første gang. De fikk umiddelbart en gnist, og brukte hele den første dagen på å diskutere mulige veier videre – og slik startet jobben med å sy det hele sammen til et selskap. Da de senere fikk kontakt med en engleinvestor, som selv hadde vært inne på tanken om droner til undervannsbruk, var mye gjort.

Entusiasmen

Med penger på bok, faglig kompetanse, forretningsforståelse og klare idéer om produktanvendelse var det bare å videreutvikle teamet. Fra en kjerne bestående av Spiten og Dyrkoren, sammen med to professorer fra NTNU, har Blueye vokst til 25 personer fra åtte land.

– Kompetansesammensetningen gjør oss ganske unik, med spisser innen programvare, kybernetikk, robotikk, mekanisk design og så videre. Men en annen ting er at alle deler den samme visjonen, og vil være en del av dette eventyret. Det er ingen som kommer inn i Blueye og ser for seg en A4-jobb – dette er mennesker som er lidenskapelig opptatt av havet, og som ønsker å dele den opplevelsen, fastslår Spiten.

Selskapet har både seilere og grottedykkereksperter i rekkene, og en programvaresjef som har dykket med 40 ulike haiarter. Det ligger en tanke bak dette – de to gründerne tror nemlig fremskritt skjer når forskjellige ekspertiseområder kommer sammen i en felles visjon.

– Vi vil tilgjengeliggjøre havet, gjøre verden mer oppmerksom på hvor viktig det er for oss, og på hvilke skader vi påfører det. Det verdigrunnlaget må ligge til grunn. Du kommer ikke gjennom et intervju hos oss hvis du ikke viser at det er noe du deler. Det kan ikke være noe du plukker opp, du må ha det med allerede når du kommer inn i selskapet, sier Dyrkoren.

Teknologien

Engasjement alene er imidlertid ikke nok for å bygge en teknologibedrift. Teknologien må også innfri, og gjerne skille seg vesentlig fra alt som har kommet før. Fra prototypen for snaut fire år siden har mye skjedd, men designprinsippet er i stor grad det samme.

– Konseptet som lå til grunn for prototypen har vi fortsatt med oss. Den vertikale formen gir dronen en egen stabilitet vi er veldig stolte av. Vi har også optimalisert størrelsen for å være så robust og stabil som mulig under vann, kunne motstå sterk strøm, men fortsatt være liten nok til å kunne bæres med en hånd. Den har fire kraftige thrustere på 350 watt hver, så vi har jo lekt oss noen ganger med at den kan trekke oss når vi dykker – for man må jo ha det gøy også, sier Spiten.

– Men stabilitet er viktig, for du har bare kameraet å se gjennom. Det gjelder både hvis du filmer noe du vil dele, og hvis du driver inspeksjonsarbeid på skip eller utstyr. I går var jeg i Bergen og gjorde en inspeksjon sammen med Bergen Havn, og da gjelder det å ha mest mulig kontroll. Sett automatisk dybde og kompasskurs, så holder dronen seg i ro. Slik kan du følge en bryggekant eller skrogside.

God programvare er også avgjørende i en slik drone, og for å få gode innspill har Blueye hatt med kunder på laget helt fra starten. Dette har også bydd på noen utfordringer.

– Det er litt som Henry Ford sa; spør du kundene vil de helst ha en raskere hest. Så vi må passe på at det er vi som definerer produktet her. Kanskje den morsomste utfordringen er at vi nå skal definere en ny kategori produkter for verdensmarkedet, og vi ønsker at hele verden skal se på det og tenke at vi traff, at vi var best, forteller Dyrkoren.

Forspranget

Avanserte sensorer, fremtidsrettet programvare og kraftige elektriske motorer gjør Blueye Pioneer til en svært kapabel drone. Blueye har også et fortrinn i at deres produkt er langt enklere i bruk enn mye annet på markedet.

– Det finnes noen få miniroboter som har vært på markedet i 10-15 år. Disse er imidlertid mye tyngre å jobbe med, fordi de er laget på et helt annet prinsipp. De krever også mer opplæring, og hver gang vi snakker med noen som har tatt dem i bruk ender det med at det ikke brukes så ofte, fordi det bare er én person som vet hvordan det hele fungerer, forteller Spiten.

– I tillegg ligger vi på et prispunkt som gjør at flere typer selskaper, og selv privatpersoner, kan bli kunder. Da åpnes det for en helt annen type bruk. Samtidig ser vi en litt overraskende effekt når profesjonelle får tilgang til dette utstyret. En maskinist på et skip har på mange måter ikke noe forhold til havet, annet enn som en vei å kjøre båten på, forteller Dyrkoren.

– Men så får de en drone for å inspisere ror og propeller. Da får de en kobling til det som er under der som de aldri har hatt før, når det er dykkere som har gjort jobben. Vi ser at de blir engasjert til å gjøre mer under vann, utforske, og passe på at de ikke kaster søppel i vannet. Det er utrolig fascinerende å se den effekten, ikke bare på privatpersoner, men også de som jobber der ute!

Målet

Fra fiskeoppdrett til oljeplattformer, og også inn i klasserom: Mulighetene for en brukervennlig, rimelig drone er store. Spiten har reist mye rundt for å snakke med folk, og vise frem dronen til både barn og eldre i tillegg til profesjonelle brukere.

– Med en gang noen forstår at de har full kontroll, og har mulighet til å dykke ned til hundre meters dyp eller mer, så ser du at det våkner en nysgjerrighet i folk. En skoleklasse kan ha mye gøy og lære mye av en drone, og jeg er opptatt av å bringe marinbiologi inn i skolen. Barn lærer nesten ikke noe som helst om havet i dag, og da er det ikke rart at de får et fremmed forhold til eller blir skremt av det.

For Blueye er planen fremover å fortsette veksten, og utvikle og forbedre produktet. De to gründerne er klare på at selskapet skal bli globalt synlig, og ta en ledende posisjon innen undervannsrobotikk – og bli en viktig brikke i et ledende økosystem for havet.

– Jeg tenker at det er mer håp enn det folk blir presentert. Det er derfor jeg synes det er viktig å la folk se selv. Ja, vi vet at det havner et lastebillass med plast i havet hvert minutt, og ja, vi vet at det øker. Men vi kan gjøre noe med det. Jeg tror i bunn og grunn det handler om å jobbe med folk. At alle ser, og forstår at de kan gjøre sin del, mener Spiten.

– For alle kan gjøre noe! Sånn er det med utfordringene vi står overfor globalt i dag. Det er sånn bærekraftsmålene til FN er utviklet også. Innenfor hvert mål er det en rekke ulike forretningsmuligheter for å skape nye løsninger, og det er noe vi vil være en del av.