Forbrukerøkonomens beste investeringsråd
Forbrukerøkonomens beste investeringsråd
Hvordan komme igang med investeringene? Velge aktivt forvaltet fond eller indeksfond? Hva bør man sette av penger til? Danske Banks forbrukerøkonom gir deg svarene.
– Ikke vent! Kom i gang med investeringene!
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank er ikke tvil om at dette er hennes beste investeringsråd. Den siste tiden har hun svart på spørsmål fra medlemmene i facebookgruppen DN Kvinner i forkant av konferansen Cash is Queen, hvor Danske Bank er kommersiell samarbeidspartner.
– Rådet er det samme uavhengig av om du er kvinne eller mann, sier Tvetenstrand.
DN Kvinner ble startet av Dagens Næringsliv tidligere i år. I løpet av kort tid passerte facebookgruppen 10.000 medlemmer. Aktiviteten har vært stor helt siden begynnelsen.
Målet har vært å skape en arena der flere kvinner kan diskutere økonomiske spørsmål og dele tips og erfaringer knyttet til for eksempel karrierevalg.
– Jeg synes det er kjempegøy at det er så stort engasjement og så mange gode spørsmål om investeringer, sier hun.
Ønsker gjerne å vite mer om langsiktig sparing for unge i etableringsfasen. Hva er det lurt å plassere pengene i foruten BSU?
Dersom det er sparing til bolig og du er under 34 år, så fyll alltid opp BSUèn din først. Utover dette er generelt sett fondssparing det mest aktuelle for langsiktig sparing. I etableringsfasen bør man imidlertid tenke godt gjennom om den langsiktige sparingen skal brukes til boligformål. Hvis det er tilfelle bør du tenke gjennom hvor lenge det er til boligkjøp blir aktuelt og hvor viktig disse sparemidlene er i den sammenheng. Det er kjedelig om man sparer i aksjefond dersom aksjemarkedet får en dårlig periode rett før man skal kjøpe boligen. Kombinasjonsfond kan også være aktuelt. Kontakt banken din om du vil ha et konkret råd. PS! Husk at du må ha en skattepliktig inntekt på 75 000 kr i året for å nyttiggjøre BSU-fradraget fullt ut.
Har du mulighet til å si litt om familieøkonomi i et likestillingsperspektiv, med tanke på "vanlige feller" å gå i? Eventuelt også litt om potensialet for felles sparing og investering som familie.
Tradisjonelt har gjerne mannen hatt oversikt over familieøkonomien, det har imidlertid endret seg de senere årene, noe som er bra. Vi har sett mange eksempler på at ved for eksempel skilsmisse så er det kun den ene parten som har oversikt og forståelse for økonomien, og da stiller den andre parten svakere. Så sørg for at økonomi blir et felles tema i familien, det å inkludere barna i de enkle valgene kan også gi god og nyttig lærdom til senere i livet. Sørg også for at begge er godt dekket på pensjonssparing og forsikring. Et annet godt tips for sparing og investering for familien er å opprette fond til barna så tidlig som mulig. Familie og venner slipper da å lure på hva de skal gi i gave til dåp, bursdag, konfirmasjon etc, de kan bare gjøre innskudd på fondene. Vurder å opprette sparing til barna i foreldrenes navn så dere slipper å tenke på grenser for stipend til lånekassen og fylkesmannen.
I forkant av Cash is Queen-konferansen i Oslo svarer forbrukerøkonom Cecile Tvetenstrand i Danske Bank på spørsmål om investeringer fra medlemmene i facebookgruppen DN Kvinner. Her er et par av dem oppsummert:
Hei, kan du fortelle om langsiktig sparing i fond for å leve av avkastningen i etterkant?
Sparing i fond er enkelt og har over tid vist seg å være lønnsomt, noe vi forventer også vil gjelde fremover. Svært mange sparer i fond til pensjon, og ved å sette av for eksempel 1 500,- per måned kan pensjonssaldoen, gitt avkastning på 5,75% bli over 2 millioner ved oppnådd pensjonsalder, noe vil for de mange være et godt tilskudd til pensjon fra arbeidsgiver og det offentlige. God avkastning i fond er betinget av lang tidshorisont ettersom verdien vil svinge underveis, men det er nettopp disse svingningene som gjør at du kan forvente meravkastning over tid.
Tvetenstrand understreker at råd om investeringer og personlig økonomi ikke handler om å rette pekefingeren mot noen og si at noe er riktig eller galt. Det viktigste er å opplyse og gjøre folk i stand til å ta veloverveide valg.
Hun peker på at de aller fleste i utgangspunktet har rom til å sette av penger til investeringer hver måned, også de som nettopp har tatt opp et nytt og stort boliglån.
– Når du tar opp et lån må banken ta hensyn til at din økonomi tåler en renteøkning på fem prosentpoeng. Har du et lån på to millioner kroner betyr det at banken tar høyde for at du tåler en ekstra rentekostnad på 100.000 kroner i året før skatt. Minus skattefradraget på 22 prosent utgjør dette en reell kostnad på 78.000 kroner i året, minner Tvetenstrand om.
Banken har rett og slett testet at du har disse pengene til overs etter at alle ordinære utgifter er betalt. For skulle renten øke så mye som fem prosentpoeng, er det jo nettopp disse pengene du må bruke for å dekke de økte rentekostnadene.
I mellomtiden kan det være smart å investere disse pengene, mener forbrukerøkonomen.
Har du ikke en bufferkonto bør du få på plass denne først. Videre kan du vurdere å sette et månedlig beløp i aksjefond. Husk at du må ha langt tidsperspektiv på disse pengene da verdien vil svinge underveis. Hvorfor ikke se på det som samme tidsperspektiv som lånet? foreslår Tvetenstrand.
– Da venner du deg til å ikke bruke opp alle pengene du tjener. Samtidig som du bygger opp kapital som gir deg muligheter senere, sier hun.
Kom i gang med investeringene!
Start opp så tidlig som mulig. Jo tidligere du starter, desto mindre penger trenger du å sette til side. Og jo tidligere du starter, desto mer erfaring får du.
Sett opp månedlig sparing i et bredt sammensatt aksjefond
Fordelen med aksjefond kontra investeringer i enkeltaksjer er at man sprer risikoen over en rekke ulike selskaper. Månedlig sparing med en lang tidshorisont gjør at man slipper å være bekymret for om markedet skal opp eller ned, siden man sparer jevnt gjennom både opp- og nedturer. Dermed unngår man å sette inn hele sparebeløpet når markedet er på topp. Langsiktig sparing i aksjefond har historisk vært den tryggeste måten å bygge opp kapital over tid.
Indeksfond eller aktivt forvaltet fond?
Et indeksfond har lave forvaltningskostnader. Det er et fond som speiler aksjene som inngår i for eksempel en børsindeks. Da investerer du en andel i alle selskapene som er en del av indeksen. Avkastningen vil dermed tilsvare avkastningen i markedet.
Et aktivt forvaltet fond har høyere forvaltningskostnader enn et indeksfond. I et aktivt forvaltet fond kan imidlertid forvalterne bruke aksjonærmakten sin til å påvirke selskapene til å for eksempel drive på en mer bærekraftig måte og kontrollere at selskapene blir drevet på en ordentlig måte. Forvaltere investerer i selskaper de har tro på vil skape merverdi over tid, og har som mål å oppnå en høyere avkastning enn det markedet gir. Investeringer i aktivt forvaltede fond kan derfor gi bedre avkastning enn børsindeksen, men også risiko for lavere avkastning.
Be om råd i banken
Banken har verktøy som kan kartlegge hvordan du bør legge opp investeringene og vise deg hvordan de vil påvirke privatøkonomien din fremover. Du kan selv velge hvilke typer fondsinvesteringer du vil gjøre.
Dette bør du sette av penger til
En bufferkonto for uforutsette utgifter, langsiktig pensjonssparing i fond og sparing til for eksempel bytte av bolig eller bil.
Hvordan investeringene bør innrettes er avhengig av hvor lang tidshorisont du har og hvor komfortabel du er med å se at pengene svinger i verdi.
Hva med investeringer i enkeltaksjer?
Aksjefond gir som nevnt bedre spredning av risikoen enn enkeltaksjer. Risikoen ved å investere i en enkeltaksje er betydelig høyere enn å investere i et bredt sammensatt fond. Det betyr større mulighet for høyere avkastning – men også mulighet for større tap.
Investerer du i en enkeltaksje er det en risiko for at selskapet som har utstedt aksjen kan gå konkurs og at du dermed taper alle pengene du har investert. Investerer du i et aksjefond, er det imidlertid svært liten sannsynlighet for at du vil kunne tape alle pengene.
Danske Bank-økonomen mener de fleste forhold knyttet til investeringer er like relevante for både kvinner og menn. Men hun peker på at det i noen situasjoner i livet kan være viktig for kvinner å tenke gjennom hvordan enkelte valg kan påvirke økonomien på et senere tidspunkt.
– Hvis man søker utvidet permisjon når man er hjemme med små barn, mister man opptjening i folketrygden den perioden man går hjemme i ulønnet permisjon. Og man mister også pensjonsopptjening hos arbeidsgiver i perioden. Det samme gjelder også hvis man jobber redusert. Da får man en lavere opptjening i folketrygden og lavere opptjening hos arbeidsgiver, forklarer Tvetenstrand.
Til syvende og sist betyr dette at man ender opp med en lavere pensjon enn man ellers ville fått. Forbrukerøkonomen mener det er viktig å tenke på slike situasjoner hvor de langsiktige konsekvensene ikke alltid er så lette å se.
– Man kan for eksempel gjøre permisjonen til et felles familieprosjekt – og at mannen sparer i hennes navn for å kompensere for tapt pensjon, eller motsatt om det er mannen som er hjemme en periode. Man bør være bevisst rundt de situasjonene i livet der det er naturlig at én blir mer hjemme, sier hun.