'); } else { document.write(''); } })();
Trendrapport fra Itera og DNX | Høst 2020
ANNONSØRINNHOLD
Itera er lidenskapelig opptatt av bank- og finansbransjen. Vi holder oss kontinuerlig oppdatert på trender og utvikling og diskuterer hva som er viktig og uviktig så busta fyker her på kontoret. Vi søker aktivt ny kunnskap, jobber for å sile ut støy og forsøker å forstå hva dette vil bety. Vi setter internasjonale trender inn i en norsk og nordisk sammenheng og vi lærer aktivt fra andre bransjer.
Fintech er et «buzzord» som har kommet for å bli, og det finnes mange definisjoner av hva begrepet innbefatter. De fleste er enige om at det handler om finansiell teknologi, men ofte blir det diskusjoner når man snakker om de nye versus de gamle. I denne rapporten bruker vi fintech som et samlebegrep som ikke kun er myntet på hva nye, fremoverlente startups utvikler, men også satsninger fra etablerte finansaktører. Fordi i Norge er det nemlig slik at godt etablerte spillere har bevist at de henger med i svingene.
Denne rapporten har vi utarbeidet med utgangspunkt i flere samtaler med nøkkelpersoner fra bransjen, i tillegg til våre erfaringer fra å ha jobbet med å digitalisere bankbransjen sammen med våre kunder. I tillegg baserer innsikten seg på kontinuerlig overvåkning av bankmarkedet gjennom Cicero Consulting – Iteras heleide analyseselskap innen bank- og forsikringsbransjen.
Denne innsikten ønsker vi å dele med deg som deltar på DN Fintech. Ikke fordi vi sitter på alle svarene. Men fordi vi tror du er opptatt av det samme som oss og at du dermed vil være med å berike debatten. Vi håper du får en god leseropplevelse og at du hører fra deg om du har innspill, spørsmål eller sterke meninger.
Kristian Enger
Konserndirektør, Itera
kristian.enger@itera.no
Hege Kosberg
Direktør for reklame og kommunikasjon, Dagens Næringsliv
hege.kosberg@dn.no
Stefan Astroza
Leder Smart Banking, Itera
stefan.astroza@itera.no
Det er ikke mangel på rapporter som tar for seg de globale trendene som driver digitaliseringen. Det det er mangel på, er å se disse trendene i noe annet enn en global kontekst. Det nasjonale og lokale perspektivet mangler. I denne rapporten tar vi derfor for oss sentrale drivere som vi mener vi prege norsk finansbransje dette tiåret. Uansett om du jobber i DNB eller Drangedal Sparebank.
Bransjeglidning fører til at nye ikke-finansielle aktører angriper attraktive deler av bankenes verdikjede og utfordrer på helt nye måter. Flyselskapet Norwegian har hatt enorm suksess med sin forbrukslånsbank, Coop har fått hundretusener av brukere til sin betalingsapp. Kanskje er det bare spørsmål om tid før Starbucks blir folkets foretrukne bank?
Bankbransjen har de siste årene vært preget av betydelige omstruktureringer med nedleggelser av filialer, til digitale løsninger der kunden i større grad betjener seg selv. Selvbetjening vil tilta i tiden fremover, men den fremtidige digitale reisen vil kreve mer av bankene enn hva den har gjort til nå, og standarden settes av aktører utenfor finansbransjen.
Bankene sitter på store mengder kundedata, og er den viktigste årsaken til hvorfor flere fintech- og BigTech-selskaper satser innen betalingsområdet. Men vi har til gode å se tjenester som virkelig viser nivået av personalisering som bankene og andre aktører kan oppnå gjennom å omgjøre generisk data til verdifull innsikt.
I dag skal «alt» kobles til internett, og digitale tjenester og store datamengder blir en del av kjernen til alle virksomheter. Da er ikke høy IT-sikkerhet bare et alternativ lenger, det er en nødvendighet. Bankene er derfor nødt til å strekke seg forbi lovpålagte krav og regler. Og ikke alle vil lykkes.
Finansbransjen er navet i samfunnets hjul og nå ruller vi inn i bærekraftens tiår. Dette innebærer at bankene vil ha, og ta, et stort ansvar for at vi beveger oss i en bærekraftig retning. Men sjansen for at alle katter blir grå i mørket er stor.
Det er en bred enighet i bransjen om at teknologi handler om mer enn å redusere kostnader, kunden skal være i sentrum, data er det nye gullet, og neste generasjons kunder vil ha helt andre forventninger til hva en bank vil være. Men bankene har fremdeles en lang vei å gå. Christoffer Hernæs har fått frie tøyler til å synse på sistesiden.
Bransjeglidning fører til at nye ikke-finansielle aktører angriper attraktive deler av bankenes verdikjede og utfordrer på helt nye måter. Flyselskapet Norwegian har hatt enorm suksess med sin forbrukslånsbank, Coop har fått hundretusener av brukere til sin betalingsapp. Kanskje er det bare spørsmål om tid før Starbucks blir folkets foretrukne bank?
Hva vi kjøper og hvem som selger er ikke så viktig som hvordan tjenestene og opplevelsene kjøpes. Forbrukere fokuserer mer på bruksnytte enn eierglede. Dette vil påvirke hvordan bankene kan levere sine tjenester i fremtiden. Vi spår en tydelig dreining mot mer samarbeid og co-creation mellom banker og andre aktører i årene som kommer.
Utvalgte samarbeid mellom fintechselskaper og banker:
Et av norske bankers viktigste konkurransefortrinn er tillit. At banken nyter høy tillit er den fremste årsaken til hvorfor bankene i større grad bør utforske nye samarbeid – til det beste for kundene.
Andel nordmenn med stor eller noe tillit til måten følgende aktører oppbevarer og bruker personopplysninger på:
Anine Ragnif
Chief Operating Officer i Itera
Skatte-etaten
Banker
Politiet
Forsikrings-selskaper
Tele-selskaper
Søke-motorer
Sosiale medier
83 %
83 %
84 %
65 %
36 %
10 %
10 %
Kilde: Personvernundersøkelsen 2019/2020
Bankbransjen har de siste årene vært preget av betydelige omstruktureringer med nedleggelser av filialer, til digitale løsninger der kunden i større grad betjener seg selv. Selvbetjening vil tilta i tiden fremover, men den fremtidige digitale reisen vil kreve mer av bankene enn hva den har gjort til nå, og standarden settes av aktører utenfor finansbransjen.
Koronapandemien har akselerert det digitale skiftet. Vi forventer ytterligere filialnedleggelser og dermed må bankene skape helt nye innovative løsninger som svarer på brukernes forventninger
Utvikling i antall filialer og bruk av mobil-/nettbank siden 2000
Designdrevet innovasjon handler om å løse reelle problemer for brukere. En tjeneste som ikke løser et reelt problem for brukeren vil sjeldent tas i bruk.
Gjennom en brukersentrert metodikk og tverrfaglige team bestående av designere, teknologer, og forretningsutviklere skapes ofte de beste tjenestene som løser brukerens behov, utnytter teknologiske muligheter samt skaper forretningsmessig verdi for bankene.
Ett av Vipps’ fire produktprinsipper knyttes nettopp til viktigheten av å forstå brukeren. Dette prinsippet sier at Vipps skal finne kjernen i brukerens behov, fjerne alt som ikke trengs, og at de lanserer tjenester først når de vet at de forenkler. Sluttresultatet skal være at brukeren synes løsningen er befriende enkel – som er selskapets kundeløfte.
Nye teknologier legger til rette for å levere nye brukeropplevelser, og skaper også endringer i brukeradferd. Vår erfaring tilsier at designdrevne innovasjonsprosjekter med de beste resultatene nås når vi setter sammen tverrfaglig team med tydelige definerte utfordringer. Gi designerne, innholdsprodusentene, utviklerne og produkteier mulighet til å ta raske beslutninger og gjøre kontinuerlige endringer. Tilrettelegg for at konsepter og løsninger kontinuerlig kan justeres raskt fremfor å forholde seg til et fastlåst beslutningsgrunnlag.
Kundenes forventninger om friksjonsfrie brukerreiser og tjenester defineres av aktører utenfor bankbransjen. Skal bankene lykkes med å skape unike digitale kundeopplevelser må ambisjonsnivået ligge høyt, og terskelen for prøving og feiling lav.
André Nymoen
Chief Experience Officer i Itera
Bankene sitter på store mengder kundedata, og er den viktigste årsaken til hvorfor flere fintech- og BigTech-selskaper satser innen betalingsområdet. Men vi har til gode å se tjenester som virkelig viser nivået av personalisering som bankene og andre aktører kan oppnå gjennom å omgjøre generisk data til verdifull innsikt.
Årsaker til hvorfor det spås en datarevolusjon:
1. Deskriptiv analyse
Hva har skjedd?
‣ Hva er konverteringsraten?
‣ Hva ligger omsetningen på?
2. Diagnostisk analyse
Hvorfor skjedde det?
‣ Hvorfor fikk vi mange klager?
‣ Hvorfor økte salget?
‣ Hvorfor fikk vi ikke ønsket effekt av markedsføringen?
3. Prediktiv analyse
Hva kommer til å skje og hvorfor?
‣ Hvordan vil porteføljen vår påvirkes hvis vi endrer et risikoparameter?
‣ Hva skjer hvis vi endrer renten med X prosent?
4. Preskriptiv analyse
Hva burde vi gjøre?
‣ Hvis antall klager øker med 20 %, iverksett tiltak X
En undersøkelse Itera-selskapet Cicero Consulting utførte i 2019 viser at over tre av ti nordmenn er villig til å dele informasjon om sitt forbruksmønster for å få bedre tjenester. Blant de yngre aldersgruppene er det nær halvparten som ønsker å dele informasjon om adferd for å få mer skreddersydde tjenester i retur.
Bankene sitter på store mengder kundedata, men vi har til gode å se tjenester som virkelig viser nivået av personalisering som bankene kan oppnå. Bankene har godt utgangspunkt ved at kundene har en vilje til å dele data – men denne tilliten må forvaltes med omhu.
Utover bruk av data i direkte kundefront er det flere muligheter for banker ved smart bruk av data i interne prosesser og løsninger.
46%
mellom 18 og 39 år er villig til å dele informasjon om sitt forbruksmønster med banken sin for å få bedretjenester
Reisen mot å bli datadrevet er kompleks. Det holder ikke bare om å eksperimentere med maskinlæring her og der. Skal man lykkes med å skape en datadrevet organisasjon er det flere områder man må ta tak i.
Vår erfaring viser at en virksomhet kan godt kan sette i gang mindre initiativer for å løse spesifikke problemstillinger, men skal man bli virkelig datadrevet er helheten avgjørende.
Fredrik Prøsch Hage
Senior business consultant og data-driven business lead
I dag skal «alt» kobles til internett, og digitale tjenester og store datamengder blir en del av kjernen til alle virksomheter. Da er ikke høy IT-sikkerhet bare et alternativ lenger, det er en nødvendighet. Bankene er derfor nødt til å strekke seg forbi lovpålagte krav og regler. Og ikke alle vil lykkes.
Den finansielle infrastrukturen i Norge er solid, men vi er likevel sårbare for blant annet digital kriminalitet og informasjonslekkasjer
Finanstilsynets vurdering av risiko knyttet til sårbarheter og trusler i foretakenes IKT-virksomhet:
Utfordringene med hensyn til sikkerhet og compliance er et ledelses-ansvar, og fagområdet må regisseres i et dolby Cinemascope original og ikke i et sort-hvit lydløst super-8 format. Sikkerhet og compliance må være iboende i alle funksjoner, gjennomgripende i alle prosesser og ikke være en stasjon i form av noen kjappe sjekkpunkter et tilfeldig sted på veien eller ved prosjektets slutt. Ledelse av sikkerhet og compliance handler om å bygge en kultur hvor dette blir en del av alle ansattes DNA.
Finansbransjen dreier seg i stor grad om å håndtere risiko på en best mulig måte. Og dette innebærer et svært mye bredere perspektiv enn bare finansiell risoko; en toppleder må ha fokus på alt fra risiko ved IT-systemer og hacking via kunderisiko til klimarisiko og andre eksterne faktorer som påvirker virksomheten. Å garantere «sikkert som banken» har derfor blitt langt mer omfattende og komplisert enn for få år siden.
Sikkerhet i bank handler om langt mer enn om kundene kan tilbakebetale lånene sine. Og de siste årene har fokuset på sikkerhet vokst kraftig i omfang, både for de ansatte og i styrerommene; digitalisering har ført til økt fokus på compliance, GDPR, brannmurer, utviklingsrutiner, dokumentasjon, sikkerhetstesting og cyber security. For å nevne noe.
Det vil aldri være mulig å garantere at et finanssystem er 100 prosent sikret mot angrep eller misbruk - mennesker gjør feil - men med riktige verktøy og kompetanse vil man kunne si noe om sannsynligheten for og konsekvensen av ulike risikoer.
«Henda i været, dette er et ran» er ikke en reell trussel lenger, men bankene må ikke glemme arbeidet som ble gjort for å bekjempe ran. I dag handler sikkerhet i bred forstand om kontinuerlig arbeid for å bekjempe risiko for at uforutsette hendelser inntreffer. Sikkerhet handler om «hva» vi gjør, «hvorfor» og «hvordan».
Tor Ståle Hansen
CISO & CRO, Itera Group
Finansbransjen er navet i samfunnets hjul og nå ruller vi inn i bærekraftens tiår. Dette innebærer at bankene vil ha, og ta, et stort ansvar for at vi beveger oss i en bærekraftig retning. Men sjansen for at alle katter blir grå i mørket er stor.
De færreste av oss er uenige i at det er viktig at myndighetene og næringslivet tar bærekraft på alvor. I en bank-kontekst mener likevel bare 39 prosent av norske forbrukere at det er viktig at bankprodukter- og tjenester tar hensyn til klima og bærekraft. Mens hele 31 prosent er nøytrale til denne påstanden.
Det er rimelig å anta at stadig flere vil se viktigheten av at finansnæringen setter bærekraft høyt på agendaen. Både på egne vegne og på vegne av sine kunder.
Vi spår at bærekraft i finans vil bli den viktigste hygiene-faktoren finansbransjen står overfor kommende tiår. Samtidig ser vi at det blir vanskelig å ta tydelig vinnende posisjoner innenfor området fordi bransjen i stor grad vil bevege seg i takt.
Kilde: Forbruker og Finanstrender 2020, Kantar TNS og Finans Norge. n=2151
Mange bedrifter ser muligheter i lys av bærekrafts-utviklingen og denne andelen vokser med bedriftens størrelse Det som kanskje er vel så interessant er at én av fem frykter negative konsekvenser, enten i form av økte kostnader eller endrede rammevilkår.
I tillegg svarer nesten én av tre at de ikke er sikker på hva bærekraft vil bety for dem. Finansbransjens jobb blir å veilede kundene mot en mer bærekraftig fremtid.
Vi spår at bærekraftsvinnerne i finans blir aktørene som gjør sine investeringer grønnere , belønner og påvirker selskaper til å ta mer bærekraftige valg, og som legger til rette for innovasjon som bidrar til et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Bankene må således ta et bærekraftsansvar som er større enn dem selv.
Bedriftenes syn på bærekraft:
Prosessen er allerede ytre drevet. Enhver virksomhet har forventinger fra samfunnet og interessenter i større eller mindre grad: Rammebetingelser, konkurranse-situasjonen, markedet og forbrukermønstre og -påvirkning er i endring.
Det er sterke krefter i sving. Det gir store muligheter. Også for å skape nye inntektsstrømmer og mer lønnsomhet.
Et ekte bærekraftsengasjement må være indre styrt. Det er virksomheten selv som må forstå den, eie og forvalte den.
Det er utfordringen alle virksomheter står foran: Hvordan smelte sammen bærekraft med vekst- og forretningsambisjoner, med tydelige, operasjonelle mål og prioriteringer fremover.
Itera har utviklet praktiske tiltak og strategier for bærekraft gjennom et kvart århundre. Det er i skjæringspunktet mellom interne drivere og omverdenens forventninger at forretningsmulighetene ligger. Teknologi er en muliggjører og finansbransjen må gå foran; det som er bra for egen virksomhet må i fremtiden også være bra for samfunnet.
Christopher Hjort
Ansvarlig for bærekraftkommunikasjon i Itera
Det er en bred enighet i bransjen om at teknologi handler om mer enn å redusere kostnader, kunden skal være i sentrum, data er det nye gullet, og neste generasjons kunder vil ha helt andre forventninger til hva en bank vil være. Men fortsatt bærer bankenes nett- og mobilbanker preg av å være en digital representasjon av kontoutskriften, og tiden vil vise om det er bankene som virkelig evner å omsette ord til handling og være de som redefinerer fremtidens finansielle tjenester.
Etter en rekke investeringer i innovasjon og eksperimentering med ny teknologi etterfølges dette som regel av en periode der lønnsomhet og kostnadskontroll er i førersetet. En rekke banker har allerede varslet kostnadsprogrammer og nedbemanninger, og en undersøkelse foretatt av SEB og Deloitte viser til at bransjen forbereder seg på ytterligere nedbemanninger.
Det er i nettopp når pendelen svinger motsatt vei at morgendagens vinnere utmerker seg ved å klare å dra fra i motbakke. Fintech slik vi kjenner det ble unnfanget som en direkte konsekvens av finanskrisen, og nok en gang opplever vi en ny krise som påvirker bankens avkastning mens den samtidig forsterker trendene som favoriserer lettbente og heldigitale utfordrere. Det er i denne virkeligheten det er viktigere enn noen gang for bankene å stå linjen ut og innovere smart og kostnadseffektivt for å opprettholde lønnsomheten på samme tid som man ruster seg for fremtiden.
Christoffer O. Hernæs
Rådgiver i Hernæs Consulting
christoffer@hernaes.com
Ta kontakt for en prat!
Stefan Astroza
Leder Smart Banking, Itera
stefan.astroza@itera.no
Itera skaper bærekraftig digital forretning for innovative virksomheter i data-intensive markedssegmenter. Vi leverer løsninger og tjenester i tverrfaglige team innen teknologi, strategisk rådgivning og design, og jobber i en hybrid leveransemodell, med distribuerte team på tvers av landegrenser.
Analyseselskapet Cicero Consulting, med spesialkompetanse innen bank- og finanssektoren, er heleid av Itera og en integrert del av konsernet.
DNX lager smart, kreativt og engasjerende innhold som skaper effekt. Vi hjelper våre kunder med å forstå og nå ut til riktig målgruppe – fra idé til produksjon til distribusjon.
En ufiltrert podcast om det som rører seg innen bank og finans fra Cicero og Itera. Du finner den i din foretrukne podcast-app eller her.
Foto: Anita Arntzen / Getty Images
Registrer opplysningene i skjemaet under så sender vi deg rapporten i pdf-format på epost.