Hva kan man få til på et år?  

- Det er utrolig hva man kan oppnå med teknologi i løpet av ett år. Det som tar tid er kommersialisering av løsningene eller produktene, sier toppsjef Matts Johansen i Aker BioMarine  

Spørsmålet som stilles til forsamlingen er hva man kan få til av positive endringer for bærekraft i havet på ett år - innen høsten 2019, neste Havet-konferanse og tiden da Erna Solberg har invitert internasjonal havekspertise til Oslo.   

Johansen er tydelig på hvor skoen trykker. I ett tiår har hans selskap bygget en helt ny havnæring på fangst og foredling av den lille skapningen krill. Byttet er nederst i næringskjeden og det er store forekomster av arten. Han er representant for “det nye” som alle roper etter. Med Kjell Inge Røkke i ryggen har selskapet brukt fem milliarder kroner på å skape et marked som ikke fantes.   

- Det er lettere å peke på et problem eller få en idé, enn å løse problemet eller skape et nytt marked. Hvis du går til en investor og sier at “nå skal vi investere fem milliarder kroner, uten å ha positiv inntjening før om ti år, og nei, det finnes heller ikke noe marked eller produkt”, så vil de lure. I en slik situasjon er det viktig med en eier som tror på ideen til selskapet og har kapital til å realisere den. De må være villige til å ha et langsiktig perspektiv på investeringene, sier Johansen. Han peker på Kjell Inge Røkkes Aker-system som har hatt stor tro på Aker BioMarine fra start, og på selskaper som Equinor og DNB som har gjort lignende investeringer.   

Maren Hjorth Bauer i akselleratoren Katapult Ocean har også penger til nyskaping i ryggen. Selvaag-arving Tharald Nustad er med Hjorth Bauer, Haakon Brunell og Anders Lier på satsningen på gründere som skal sparke i gang ny industri. Arbeidet startet i april, og siden det har de fått inn 460 selskaper fra 50 ulike land til vurdering. Av dem skal 12 velges ut til et tremånedersprogram i Oslo.   

- For hvert år fremover vil ting skje raskere og raskere. For å redde havet kommer til å måtte ta i bruk løsninger som ennå ikke finnes. Målet vårt er å finne, investere i, og hjelpe selskaper som løser utfordringene i havet og samtidig driver lønnsom og god business, sier Hjort Bauer.   

Ett av selskapene som slipper de små inn, er DNV GL og bærekraftsdirektør Bjørn Haugland.   

- Vår erfaring er at små ting vi sitter på har stor verdi for startups. Det kan være tilgang til data, kunder, testanlegg eller piloter. Vi er i ferd med å få et startupmiljø, og det er viktig for utviklingen av norske havnæringer, ifølge Haugland.  

Samtidig peker han på nye samarbeid også i det etablerte næringslivet. Bransjegrenser viskes ut og fagsiloer slår sprekker. Yara og Kongsbergs samarbeid om å bygge verdens første autonome containerskip er et eksempel. Equinors arbeid med fornybart er et annet og Sintefs, DNBs og Katapults sammenslåing av alle havrelaterte fagsområder i “Ocean” et signal på at verden er i endring.

- Vi har i for stor grad utviklet havindustriene i siloer og ikke som sammenkoblede næringer. Det må vi løse teknisk, men også politisk for å ta ut det potensialet vi vet ligger der, sier Sintef Ocean-sjef Vegar Johansen.   

Frem til 2020 vil de viktigste resultatene fortsatt komme fra de etablerte næringene.   

Sjømatnæringen ønsker å sette innsatsen inn der effekten er størst, og har kartlagt klimaavtrykket. Fasiten overrasker mange.

- 70 prosent av klimaavtrykket til en laks er fôrproduksjonen, forteller Geir Ove Ystmark. Årsaken er tredelt: Ingrediensene tørkes, fôret fraktes halve verden rundt og dyrkingen bruker landarealer for vegetabilske ressurser som kunne blitt mat for mennesker.  

Det er ikke noe næringen sier med stolthet. Når tidsrammen som settes er ett år, åpenbarer Ystmark ambisjoner. 

- I løpet av ett år mener jeg vi skal klare å sette oss ned å finne en ny vei for fôr, basert på marine ressurser. I løpet av ett, to, tre år skal vi ha kommet veldig langt. Jeg ser en helt ny havnæring. Den har potensiale til å løse en av de store driverne for matproduksjon, ut over bare laks.   

Det vil være nok et stort sprang videre for laksenæringen. Tidligere har de jobbet systematisk med å få bukt med antibiotika og luseproblemer.

Hva skal til for å redde verden?  

- Hvis alle selskapene i Norge var plettfrie. Ville vi reddet verden da?   

Spørsmålet reises retorisk av Sintef Ocean-sjef Vegar Johansen. Rundt bordet er det unison enighet om både viktigheten og utfordringen med å utvikle nye, bærekraftige løsninger og markeder. Det nytter ikke om vi blir for nærsynte.   

- Vårt viktigste bidrag for bærekraft i verden er eksport av teknologi, forvaltningskompetanse og regelverk, fastslår Johansen.  

Frykt og uforutsigbarhet var de fremste kjennetegnet ved havet langt inn i det 20. århundret. Norge har i generasjoner ligget i front for å “temme” havet. Fra vikingtiden via polfarere og Thor Heyerdahl til dagens havrett med økonomiske soner. Norsk teknologi - utviklet blant annet ved Sintef og hos Kongsberg Gruppen - legger grunnlaget for at havet kan bli verdens nye klimavennlige matfat.   

- Hadde vi hatt norsk standard andre steder i verden hadde vi ikke hatt overfiske, proklamerer Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark.   

DNBs Kristin Holth ser en utfordring i nordmenns forhold til eget næringsliv.  

- Havet er olje, fiske, shipping. Det er gullgruven vår. Vår utfordring er at alle disse snakkes ned i Norge. Alle har noe galt med seg, sier Holth.   

Hun er tydelig på at alt ikke er perfekt. Men frykter at nordmenns selvpisking kan forsinke mer bærekraft. For næringslivet er hun ikke i tvil om at har våknet.   

- Vi ser en veldig tydelig endring. En nærmest eksponentiell endring vil jeg si, i at næringslivet tar ansvar for bærekraft, sier Holth.   

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge ser det samme.   

- Da jeg vokste opp var det et motsetningsforhold mellom WWF og næringen. Nå er det et samarbeid mellom WWF og enkeltbedriftene. Det er en ekstrem endring i mentalitet, sier Ystmark.   

WWF-sjef Solhjell er tydelig på at det fortsatt finnes mange problemer i oppdrett og i andre havnæringer. Men at verktøykassa i dag er en annen.   

Han erkjenner at det som gir effekt er å jobbe med systemene bak - noe han oppnår blant annet ved å gå sammen med oppdrettere som Marine Harvest og Salmar om å redusere plast i havet.   

- Kristin, dere finansierer en vesentlig del av norsk næringsliv. Hvordan vurderer dere finansieringen av en engangsplastprodusent i et 10-20 års perspektiv? Hvilke standarder setter dere ved finansiering av havbruk og andre næringer, spør Solhjell DNB-topp Kristin Holth.   

- Vi er i en tidlig fase der. Et eksempel på det er skraping av skip. Her begynte vi for 6 måneder siden å stille krav. Hvis de ikke gjør det vi har avtalt, så er det brudd på tillit, sier Holth - som står sammen med en rekke andre nord-europeiske banker om initiativet.   

Når det kommer til plastikk har DNB har retningslinjer som krever stor forsiktighet med finansiering av produsenter av engangsplast.   

For næringslivsaktørene er det en skjør balanse mellom å gå alene i front og å få mange nok med seg slik at en kan gjøre en forskjell.   

- For å oppnå noe raskt må man få på plass et godt regelverk. Det krever både gulrot og pisk, sier Frida Eklöf Monstad, direktør for logistikk og beredskap i Equinor, og blant annet ansvarlig for omleggingen til utslippsfrie servicefartøy.   

En annen påvirkningskraft er å fortelle historiene.   

- Historiefortelling er jeg veldig opptatt av. Det DN og partnerne nå gjør med havkonferansen er jo å spre de gode historiene, ikke bare mot næringslivet, men mot skolen og lærerne og inn i den offentlige debatten, og det er utrolig viktig, sier Bjørn Haugland.  

Norsk kraft   

I dag jobber nordmannen Sturla Henriksen med å samle verdens næringsliv i FNs Global Compact. Samtidig samler statsminister Erna Solberg for første gang regjeringssjefene i en rekke av verdens ledende havnasjoner i Oslo høsten 2019. Deres felles ambisjon er bærekraftig hav innen 2030.  

Paneldeltagerne har entusiastisk tro på at Norge kan lykkes med det “umulige” oppdraget.   

– Havet er Norges plattform i utlandet. Det er på det området vi møter åpne dører, sier Kristin Holth. 

Og det er ikke tvil om at Norge holder noen av de mest markante posisjonene internasjonalt, som påvirker hvordan verden forvalter havet fremover.  

Norge har i dag ledende posisjoner i alt fra OECDs arbeid med sin havvisjon, Unescos havkommisjon og i FN-universet å kartlegge fiskebestander og bidra til bærekraftig fiskeriforvaltning. Premissene for dette bygger på havrettskompromisset norske Jens Evensen forhandlet frem på starten av 1970-tallet som balanserer bærekraftig forvaltning av havressurser med fri internasjonal skipsfart.