– Ah....

Koreanske Andrea Park setter tennene i den første biten av den norske kongekrabben på restauranten på fiskemarkedet i Seoul, og slipper ut et fornøyd sukk.

30 minutter tidligere har han valgt ut krabben fra et akvarie på fiskemarkedet i første etasje og fått den med seg i en enkel hvit plastpose. Han har tatt rulletrappen opp en etasje og levert krabbeposen til kokken med den største selvfølgelighet. Bortover gangen står det flere andre restauranteiere og lokker med samme mulighet, og det spreller av fisk og skalldyr i poser og pappesker.  

Det er bare ett døgn siden krabben som Park har plukket ut ble hentet opp av det iskalde, friske havet utenfor Honningsvåg av en norsk fisker. 

Vær med kongekrabben på reisen mellom kaien i Honningsvåg, Europas nordligste by, til fiskemarkedet i Seoul - byen med 25 millioner innbyggere og en umettelig appetitt på levende, norsk sjømat.

Den 9100 kilometer lange reisen går i en bue over Russland og Kina. For nordmenn er det ingen direktelinje mellom Norge og Sør-Korea, men for fersk og levende norsk sjømat har fraktselskapet DHL satt opp en egen flyrute for å ikke tape tid.  

De enorme kongekrabbene fanges i teiner av fiskebåter som måler mellom seks og 16 meter. Større fartøy får ikke delta i fisket. Kvotene er fordelt på 646 fiskere øst for Nordkapp. Et av de mest værharde områdene i verden - helt ideelt for krabbene.  

Det er bare 13 år siden krabbene krøp over grensen fra Russland inn i de iskalde, friske områdene nord for Norge. De var større enn noe vi var vant med, og ble først sett på som et alvorlig problem for annet liv i sjøen. Siden den gang har antallet, utnyttelsen og interessen eksplodert, og kritikken er moderert. 

Men krabben spiser det meste som legger seg på havbunnen, og det er politisk bestemt at den ikke skal få etablere seg lenger nedover kysten. Derfor er det kvotefritt fiske, og et ønske om å bli kvitt krabben, sør og vest for Nordkapp. 

I Honningsvåg ligger den store loddefabrikken brakk og nedslitt innerst i sundet. Det har den gjort i mange år. Lodden, som var hovednæring for mange, forsvant og mye av fisket ble modernisert og tatt over av større båter og mottak. 

For kystsamfunn som dette gjorde det at aktiviteten og inntektene sank dramatisk. De unge mistet troen på at det var arbeid til dem, i næringen slekten hadde drevet i generasjoner. Så kom kongekrabben. Den representerer en ny tid for Finnmarks kystfiske, og har de siste årene dratt med seg etableringslyst og optimisme.

På kaia til eksportøren Cape Fish forteller Bjørn Ronald Olsen, eneeier, krabbegründer om krabbeeventyret. Utsalgsprisen er på opp til 4000 kroner per krabbe. Mye handler om å få frem flest mulig av de dyrebare krabbene levende og friske. Han forklarer hvordan han har kommet frem til en pakkemetode som gjør dødeligheten svært lav på den lange reisen til Korea. 

Krabbene er nedkjølt i rennende, iskaldt vann før de pakkes, og de skilles en og en i kassene med pappbiter mellom. Over skallet får de en våt klut før isblokker legges på toppen før lokket settes på. Kassene tapes igjen med svart teip. På grunn av temperaturen og mørket ligger krabben stille, som i dvale, hele reisen, viser undersøkelser Cape Fish har gjort underveis. 

Hvordan man best skal fly pakkene med krabber, er stadig oppe til diskusjon. Både leverandørene og forskere gjør forsøk for å gjøre transporten så skånsom og effektiv som mulig. I fjor startet DHL en flyvning fra Lakselv til Seoul, med ompakking på Gardermoen. Nå går flyet med to ukentlige avganger bare til Seoul. I tillegg sendes krabber jevnlig til New York. Totalt sendes det ut levende krabber til en verdi av 250 millioner kroner i året, og tilsvarende for frossen krabbe, både kokt og rå.

Kongekrabbemarkedet internasjonalt er dominert av Russland. Norsk fangst skiller seg imidlertid svært mye fra den russiske, der både fangst og frakt skjer på store skip med kraftigere redskaper. Det er det produsenter som CapeFish vinner på i dag. Norske produsenter tror på vekst. Kongekrabbe er et eksklusivt produkt, og da er det et poeng for mange kunder at det skal se pent ut, vært helt og være sunt. Kunden vil også i økende grad vite hvor det de spiser kommer fra. Den norske krabben er merket med opprinnelse.

 Konsekvensen av koreanernes jakt på ferskhet, er at det er små fiskemarkeder med levende skalldyr, skjell og fisk i akvarium rundt over hele byen. Når du handler, selv på små markedsboder, kan du velge å få krabben dampet mens du venter, eller du kan ta den med deg levende. På samme måte kan du la fiskehandleren sløye fisken for deg eller ta den med deg hel. 

Klokken er 10:30 (norsk tid) når kassene åpnes på tankanlegget Cape Fish har satt opp et kvarter unna den internasjonale flyplassen i Seoul, Incheon. 

Her ligger krabbene mens de tollklareres, før de kan leveres til markeder, restauranter og butikker.

Kort tid etter ankommer Andrea Park markedet, på leting etter søndagens største fristelse, en fersk krabbe fra markedet som ligger like sør for elven som deler bysentrum i Seoul i to.  

For bare noen år siden det ble bygget et nytt, moderne fiske- og sjømatmarked i Noryangjin i Seoul. Den ene fløyen er auksjonshus for butikker og restauranter, mens den, store ytterste delen er åpen for private kunder og nysgjerrig publikum, hele dagen. Bak rekke etter rekke med boder, er det bygget opp hauger av tomme isoporkasser. Mens man kan føle seg ganske analfabet andre steder i Korea, er det navn som Nils Williksen, SalMar, Marine Harvest, Seaborn og Nova Sea som dominerer her.

Når krabben serveres, har Park ventet rundt 20 minutter. Mens krabben er blitt dampet på tradisjonelt, koreansk vis, er gjestene blitt bortskjemt med småretter av så vidt tilberedt sjømat, knasende grønt og den sterke kålblandingen kimchi. Sør-koreanerne liker best å se det de skal spise levende, og har ingenting imot at blekksprutarmene spreller på tallerkenen. Det er en del av historien og oppdragelsen. Bare ved å se dyret levende, vet de at sjødyret de skal spise ikke var sykt, eller at fiskefileten ikke har ligget for lenge. 

Det er i dette markedet at den nordnorske bedriften Cape Fish har etablert seg med egne lagertanker og distribusjonsnettverk for levende krabbe. Knutepunktet sentralt i Asia gjør det mulig å selge levende krabbe videre til mindre og mer umodne markeder. 

Park er selv kokk. Han er en storforbruker av norsk laks, og gleder seg til å nyte lørdag ettermiddag med norsk, fersk krabbe. Han kan ikke få nok av det søte, faste krabbekjøttet, og klipper ivrig opp skallet på krabbebeina som fortsatt er dampende varme. Han bruker krabbe i alle former på eget kjøkken også. Enten alene, eller som del av en større rett. Og alt blir brukt - også her på markedet. Når bena er spist opp, spør servitøren hvordan Park ønsker innmaten tilberedt. Han velger en populær variant der man steker innmaten sammen med olje, ris og urter. Det blir en variant av stekt ris, med kraftig skalldyrsmak. 

Sør-Korea er til tross for den lange reiseveien, det landet i verden som importerer mest norsk levende kongekrabbe. Landet ligger som en øy med havet på tre sider og det avstengte Nord-Korea i nord. Hele verden er dermed å regne som deres naboer. Befolkningen er åpen og gjestfrie, gode i engelsk og høyt utdannet. Landet er av verdens mest digitaliserte og moderne, og en rekke av verdens ledende teknologimerkevarer holder hus i storbyen Seoul. Mange nordmenn som jobber i havnæringene har besøkt eller bodd i byen Busan, der store skipsverft konkurrerer med våre norske verft om store kontrakter i offshore og shipping, og er kunder av norske teknologi- og utstyrsleverandører. 

Hele 52 prosent av all levende norsk krabbe som eksporteres, sendes til Sør-Korea. Men alt blir ikke spist av koreanerne. Fordi landet tradisjonelt har så god infrastruktur for levende sjømat og en åpen og trygg økonomi, fungerer de som en regional hub. På den måten er det stadig flere land som får muligheten til å nyte denne helt spesielle delikatessen fra det kalde nord.