Under oljenedturen fattet ingeniører i TechnipFMC interesse for havbruk. Nå formes fremtiden for en av Norges største eksportnæringer.
ANNONSØRINNHOLD PRODUSERT AV DNX
– Det vil koste oss 800 millioner å utvikle dette. Det er klart det er risiko og det er klart at målet er mer enn ett anlegg, sier Harald Hansen, leder for Ocean Venture i TechnipFMC.
Han snakker om anlegget han er med på å utvikle sammen med oppdrettsselskapene Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfarm i Skjerstadfjorden i Nordland. Med på laget har de også fiskehelseselskapet BioVibo. De er et eksempel på samarbeid Norge vil se mer av, tror de selv.
I TechnipFMC er det 37.000 ansatte. I Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfarm er det til sammen 20.
Anlegget kan krysse av på løsninger på utfordringer som lakselus, fiskehelse, verdiøkning og automatisering.
Målet er å tilby en bærekraftig løsning der næringen er lokalisert langs kysten i dag.
– For oss handler dette om å kunne ta i bruk nye områder av fjorden på en måte som gir økt produksjon på mindre areal, og med nye metoder for overvåking av fiskehelse og gjenvinning av biologisk avfall, sier Lars Stian Johansen, driftssjef i Edelfarm.
De to satser stort på å drive så miljøriktig som mulig, uten medisiner og kjemikalier og med fiskehelse øverst på agendaen. I tillegg er det et mål å berike lokalsamfunnet med arbeidsplasser og engasjement.
Det var 2016 og oljenedtur, TFMC var på jakt etter nye områder for anvendelse av sin teknologi og sine flinke ingeniører.
– Vi fant tonen med Wenberg Fiskeoppdrett og Edelfarm. Ideen er at vi er likeverdige partnere i utviklingen, ikke underleverandører eller den ene viktigere enn den andre.
Slik skal anlegget se ut. En komplett løsning ventes sjøsatt om fem år. To pilotanlegg med fisk som tester deler av systemet er allerede bygget, og med godt resultat.
Det nye anlegget består av seks betongbadekar koblet sammen av en brygge og et avansert rørsystem fullt av teknologi. Erfaringene Technip FMC har med konstruksjoner offshore kommer godt med.
– Det er satt et mål fra regjeringen at verdiskapingen i havnæringene skal femdobles i løpet av noen tiår. Da må vi ha de rette samarbeidspartnerne, sier Johansen.
Samarbeidet har søkt om utviklingstillatelser for nyvinningen. Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning som tildeles av Fiskeridirektoratet. Kravet er at prosjektet skal tilføre næringen betydelig innovasjon og innebære betydelige investeringer.
For å bruke tiden på det som drar prosjektet fremover, ikke interne problemer, er samarbeidet avklart.
– Vi har investert litt i forkant for å unngå problemer underveis.
– Hvor vanskelig er forskjellene i kontrakts- og avtalestruktur mellom oljeservice og oppdrett?
– Det er i alle fall riktig observert at det er en betydelig forskjell, sier Hansen med et skjevt smil.
Satt på spissen er oljenæringen beryktet for metervis med rundpermer per avtale, mens oppdrettsnæringen har ord på seg for å være preget av gamle bekjentskaper og håndtrykkets tillit.
– Vi har et fantastisk bra og vesentlig, vil jeg mene, samarbeid med advokatselskapet Haavind. De gir gode råd om partnerskap og bygger bro mellom de to næringene. Og de finner nivået som er nødvendig på avtaler. Det er jo ikke noe mål å dra med seg alle vanene fra olje og gass over i oppdrett, sier Hansen.
– Samtidig er de svært kyndig hjelp i å forstå forvaltningen av oppdrettsnæringen, sier de to partnerne.
For oppdrettsnæringen er det mange ulike forvaltningsorganer som skal si sin mening. Ønsker man å gjøre noe nytt er fort både Mattilsynet, Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektoratet, fylkeskommunen og kommunen involvert.
– Det vi får mest hjelp til er å forstå hvordan man skal bygge opp prosjektet for å jobbe sammen med myndigheter om innovasjon.
Haavind merker at bransjeglidningene mellom offshore, oppdrett, it og absolutt alle andre næringer, blant annet gjennom digitalisering og nettoppkobling, gjør tverrfaglighet til et must.
– Vi ser at kundene våre etterspør flere nisjekompetanser. Da må vi jobbe i team som gjør at vi faktisk kan bistå på tvers, sier Ida Espolin Johnson og Bjørn Sørgård, partnere i Haavind og eksperter på oppdrettsnæringen.
Bjørn Sørgård og Ida Espolin Johnsen er blant Norges mest erfarne advokater i sjømatnæringen, og er partnere i Haavind.
Laksen som produseres i Skjerstadfjorden i dag har høyeste miljøsertifisering og er nylig lansert som egen merkevare i USA. Målet er å produsere mer mat i samme området.
– Dette kan gi utfordringer i form av tilgjengelig egnet areal, noe man kan løse med å ta i bruk lukket teknologi, sier Lars Stian Johnsen.
En detalj i anleggets konstruksjon handler om å la fisken flytte seg selv, gjennom å svømme i sorterte grupper gjennom åpne sluser. Partnerne er tydelige på at økt verdiskaping handler ikke bare om flere fisk. I dag er det slik at man tømmer hele merden på en gang. I fremtiden vil kundene til oppdrettsselskapene i Skjerstadfjorden, i mye større grad, kunne få de fiskestørrelsene de ønsker for videre salg og foredling.
