Inne i de nybygde jordbærtunellene hos Ekeberg Myhrene i Lier kommune bor tusenvis av jordbærplanter. Til sammen gir de en avling verdt over 25 millioner kroner årlig med søte, skjøre delikatesser.

Men farer truer i luften. Jordbær er nemlig livredde for melduggsopp. Og det med god grunn.

Redningen for Ekeberg Myhrene er en livvakt med spisskompetanse.

For å ta knekken på soppen behandler landbruksroboten Thorvald jordbærplantene med ultrafiolett lys på nattetid.

Nå står verden i kø for ham.

Fra Lego til nattevakt

Robotikk kan gi mindre matsvinn, billigere mat og mer miljøvennlige løsninger.

– Roboter kan løse mange utfordringer med høy presisjon. Bøndene får et intelligent arbeidsverktøy og unngår bruk av sprøytemidler, sier Lars Grimstad (32), førsteamanuensis ved Norges miljø- og biotekniske universitet (NMBU) og teknologidirektør i Saga Robotics.

Han er en av hjernene bak Thorvald, som nå eksporteres i ekspressfart.

Bergenseren utgjør en sentral del av en internasjonal robotikkgruppe ledet av professor Pål Johan From ved det anerkjente universitet på Ås.

– Thorvald er liten, lett, selvgående og bygget med fleksible moduler etter Lego-prinsippet. Det er hans store styrke, sier Grimstad.

– I industrien er roboter benyttet til automatiserte rutineoppgaver gjennom tiår, men landbruket er preget av stor variasjon og få standardiserte mål. Ulike bønder krever ulike løsninger, utdyper han.

Fra nølende til selvsikker

I nær fremtid skal landbruksroboten kunne løse flere av oppgavene på en gård. Ved hjelp av kameraer og maskinlæringsalgoritmer utvikler NMBU og Saga Robotics nye robotkolleger som kan luke, måle jordfuktighet, estimere avlinger og plukke bær.

– Du kan si at Thorvald venter familieforøkelse, humrer Grimstad.

NMBU er også vitenskapelig samarbeidspartner i DigiFoods, et tverrfaglig senter som utvikler optiske sensorer for måling og digitalisering av matkvaliteten. Målet er bedre utnyttelse av råvarer, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser.

Fra traktor til robot

Ekeberg Myhrene har vært testarena for Thorvald siden den første versjonen ble bygget i 2014.

Jordbærbonde Simen Myhrene har sivilingeniørutdannelse fra NMBU, og sammen med Grimstad og universitetets robotgruppe har han fulgt Thorvalds utvikling gjennom syv år, fra nølende prototype til selvsikker robot.

– Thorvald har gitt oss mer enn en hjelpende hånd. Han har bidratt til å få oss helskinnet gjennom et par vanskelige år, sier Myhrene, som leverer alle sine jordbær til Gartnerhallen, Norges største leverandør av frukt, bær, grønnsaker og poteter.

– Jeg ser et enormt potensial i å robotisere landbruket og gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Robotene blir et minst like viktig arbeidsredskap for oss bønder som traktoren var da den kom.

Fra startup til verdensledende

Globalt er etterspørselen etter roboter økende.

Det råder likevel en viss skepsis. Mange tenker at roboter skal ta over for mange oppgaver og bli for dominerende. Den skepsisen deler ikke Lars Grimstad helt.

– Å lære en robot å se forskjell på et godt eller dårlig jordbær ser jeg på som nokså uproblematisk. Roboter er programmert til å kun gjøre det de skal. De finner ikke på noe tull.

– Mennesker er ekstremt flinke til å resonnere, det er i utgangspunktet ikke roboter. Når roboter skal løse oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, er vi etter mitt syn i mer utrygt farvann,  sier teknologidirektøren.

Grimstad innledet sin utdannelsesreise på NMBU i 2009. Han likte universitetets tydelige profil innen bærekraft.

I dag deles jobbtilværelsen mellom NMBU og Saga Robotics. Sistnevnte ledes av veilederen hans fra NMBU, professor Pål Johan From.

– Vi drømmer om å være et verdensledende selskap, og holde oss relevante i et tøft marked. Vi er allerede i toppen i vår nisje, så det er grunn til optimisme, sier Lars Grimstad.