Fremtiden til medisinsk teknologi vil i stor grad bli drevet av stadig økende muligheter innen kunstig intelligens og maskinlæring. Medisinsk bildebehandling og ultralyd-diagnostikk i særdeleshet er interessante for produktutvikling. Med riktig innretning kan man spørre om ultralyd blir det nye stetoskopet?

Norsk fortrinn: Verdensledende kompetanse- og forskningsmiljøer innen ultralyd, som også har ført til utvikling av mange teknologibedrifter.

Ved bruk av stordataanalyse, kunstig intelligens og maskinlæring har data fra medisinske registre et stort potensial til å forbedre effektiviteten og redusere offentlige kostnader til helsesystemer. Ved å bruke informasjon fra sensorer, som blant annet smartklokker, kan pasientoppfølgingen effektiviseres. Neurale nettverk gir også store muligheter innen medisinsk bildebehandling, blant annet innen tolkning av patologisnitt og identifisering av svulster i ct-bilder.

Norsk fortrinn: God offentlig organisering i helsevesenet gjør at data er registrert i sentrale registre. Det er også gode befolkningsbaserte undersøkelser og godt organiserte biobanker. Nasjonale strategier sørger for at data er tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. I tillegg er bruken av offentlige digitale tjenester i Europa-toppen. Dette er gode forutsetninger for innovasjon og næringsutvikling.

Medisiner som fremstilles gjennom bioteknologi overtar en økende andel av det terapeutiske markedet. Fremover vil det bli viktig å finne nye biofarmasøytika for å møte utfordringer knyttet til antibiotikaresistens og sykdommer uten behandling.

Norsk fortrinn: Norge har et konkurransefortrinn gjennom marine mikroorganismer som til nå har vært lite utforsket. Det er kartlagt tusenvis av bakteriestammer som potensielt kan produsere nye antibiotika. Med riktig tilretteleggelse kan produksjon av antibiotika foregå i Norge.

Industri basert på bioressurser innebærer bruk av mikroorganismer og enzymer til prosessering og foredling av fornybare ressurser til bruk i et mange ulike produkter. Underutnyttede biomasser kan gi opphav til verdifulle produkter gjennom bioraffineri, og kan i tillegg være råstoff til produksjon av for eksempel bioplast. Enzymer kan i kombinasjon med kjemiske prosesser brukes til å gi produkter ny funksjonalitet eller høyere verdi, og er i dag allerede i bruk i for eksempel vaskemidler og matforedling.

Norsk fortrinn: Bioplast utgjør bare én prosent av den årlige plastproduksjonen i verden. Frem mot 2023 er det ventet en økning i det globale markedet for bioplast på 20 prosent. Dette vil føre til økt etterspørsel etter bærekraftig råstoff til produksjonen av bioplasten. Her har Norge en sterk posisjon, basert på tilgang til bioressurser og kompetanse på industrielle bioraffineri.

Dyrking av såkalte makroalger, som tang og tare, er det største aktiviteten innen havbruk på verdensbasis. Mesteparten går til menneskemat eller fôr. I Norge er det liten tradisjon for å bruke slike makroalger til konsum, men ting er i ferd med å skje. Det er i dag et sted mellom 30-40 selskaper som dyrker og lager produkter basert på tare. Dyrking av tang og tare bidrar positivt i klimaregnskapet, siden algene tar opp betydelige mengder CO2 fra atmosfæren.

Norsk fortrinn: Norge har en lang kystlinje med mange muligheter for dyrking av tang og tare. Dyrkingen kan skje i kombinasjon med lakseoppdrett. Tare utnytter næringssaltene som slippes ut, og kan bidra til å fjerne nitrat og fosfat i områder med oppdrettsvirksomhet. Ved dyrking av 20 millioner tonn tare i året, vil det legge beslag på en promille av de norske havområdene, samtidig som det vil ta opp 4 millioner tonn CO2.

Verdiskapningen basert på produksjon av arter på lavere nivåer i næringskjeden i havet er svært begrenset i Norge i dag. Men potensialet er stort. Verdiskapning kan realiseres gjennom ny bioteknologisk industri, som baserer seg enten på høsting av naturlige bestander eller på produksjon av nye arter gjennom havbruk.

Norsk fortrinn: Kompetansen innen havbruksproduksjon kan gjøre Norge godt rustet til å bidra i produksjonen av for eksempel sjøpølser, hvor etterspørselen på verdensbasis er svært stor.

Behovet for batterier vil øke kraftig i tiårene fremover, blant annet som følge av større utbredelse av elbiler. I dag er produksjonen i all hovedsak konsentrert i Kina, Japan og Korea, noe som skaper utfordringer for europeiske bilprodusenter. Her kan Norge spille en rolle fremover. Ifølge Sintef kan batteriproduksjon gi en verdiskapning i Norge på rundt 50 milliarder kroner i 2050, med en eksportandel på 40 milliarder kroner og en sysselsetting på rundt 15.000 arbeidsplasser.

Norsk fortrinn: Norge har verdensledende prosessindustri, høykompetent arbeidsstokk og forskningsmiljøer som utmerker seg internasjonalt. Vi har også pålitelig tilgang til grønn og rimelig fornybar energi. Derfor har Norge mulighet til å produsere battericeller på en mer miljøvennlig måte med mindre CO2-avtrykk enn noen andre land i Europa og Asia.

Hydrogen som energibærer kan produseres fra alle energikilder, fossile så vel som fornybare. Hydrogen kan benyttes som nullutslippsdrivstoff i transportsektoren og til stasjonær varme- og kraftproduksjon. Hydrogen kan også erstatte fossile energibærere i raffinerier, kunstgjødselproduksjon og i metallindustrien.

Norsk fortrinng: Norge har naturressurser, industri og kunnskapsmiljøer som gjør oss i stand til å være internasjonalt ledende innenfor produksjon, forsyning, teknologiutvikling og leverandørindustri for hydrogen. Hydrogen kan faktisk være Norges største bidrag til lavutslippssamfunnet, samtidig som hydrogensamfunnet vil bidra til å sikre verdien av Norges petroleumsressurser. Blant annet kan Norge produsere hydrogen til Europa basert på norsk naturgass, gitt et operativt lager for CO2 i Nordsjøen.

Tusenvis av olje- og gassbrønner på norsk sokkel må stenges ned på en bærekraftig måte når produksjonen avsluttes. Ved å utvikle nye teknologier for plugging av brønner og gjenbruk av installasjonene kan kostnadene reduseres. Dette kan være kimen til en ny, norsk industri som vil være i god posisjon til å konkurrere internasjonalt. Samtidig kan installasjonene på sokkelen bli brukt til alternativ aktivitet som havvind, havbruk og havovervåkning.

Norsk fortrinn: Timingen for de mange brønnene som må stenges ned på norsk sokkel er god med tanke på mulighetene for utvikling av en ny type industri som kan konkurrere internasjonalt. En slik industri vil være i posisjon til å konkurrere om kontrakter om nedstengninger på britisk del av sokkelen og i Afrika og Brasil.

Utvinning fra nye, marginale petroleumsfelt, økt utvinning fra store felt krever og forlenget levetid for eksisterende felt krever nye havbunnsløsninger. Utvikling av ny subsea-teknologi kan også bidra til å redusere CO2-utslipp gjennom elektrifisering fra land og CO2-fangst.

Norsk fortrinn: Norsk leverandørindustri er verdensledende på undervannsteknologi til olje- og gassindustrien og teknologien er etterspurt globalt.

Økt transportbehov i kombinasjon med regulatoriske krav om utslipp og bærekraft åpner et marked for selvkjørende, utslippsfrie transportskip. Norge er i en unik posisjon i dette markedet. Både Yara og Asko har konkrete planer for selvkjørende skip og Trondheimsfjorden er verdens første godkjente testområde for autonom skipsfart.

Norsk fortrinn: Norge er i dag verdensledende innenfor utvikling av autonom sjøtransport. Men verdikjeden må forsterkes gjennom økt kompetanse for at industrien skal kunne levere teknologi og tjenester inn mot det fremtidige markedssegmentet.

Biobaserte drivstoff er seriøse alternativ til fossil diesel og flydrivstoff, og kan produseres i Norge. Flytende brensel er ventet å være den viktigste formen for drivstoff frem mot 2050, særlig for tungtransport og luftfart. Raffinerier er pålagt å øke andelen biobaserte drivstoff, og dette vil fungere som en markedsdriver.

Norsk fortrinn: Norge har betydelig tilgang til biologiske råstoffer som kan utnyttes til drivstoff, både fra skogen og havet.

Med befolkningsvekst øker transportbehovet i byene, samtidig som byvekstavtalene reduserer mulighetene til å kjøre med privatbil. Dette frigjør areal, som kan gi rom for å utvikle nye, miljøvennlige forretningskonsepter for vare- og næringstransport. Samtidig fører økende netthandel til økt etterspørsel av direkteleveranser og hjemleveringstjenester.

Norsk fortrinn: Flere norske bedrifter har utviklet transporttjenester for distribusjon av post og pakker, blant annet små el-kjøretøy og selvkjørende pakkeroboter som leverer pakker hjem til forbruker. Godt samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskning gir muligheter for utvikling av nye forretningskonsepter.

I stedet for å se på karbondioksid, CO2, som bare forurensning, kan det ses på som råstoff til verdifulle produkter. Det er behov for karbon i nært sagt alle produkter. I dag kommer karbonet fra fossile kilder. For å skape et karbonnøytralt samfunn må karbonet komme fra andre kilder, som CO2, biomasse og resirkulert karbon fra det som allerede er i dagens produkter.

Norsk fortrinn: Norge har god kompetanse på CO2-håndtering og må i fortsettelsen se på CO2 som noe mer enn bare avfall, men som et råstoff som i kombinasjon med fornybar energi kan brukes til å lage verdifulle rpodukter. Norge har både råstoffene og kompetansen til å skape en industriell suksess på linje med det Birkeland og Eyde gjorde med elektrifisering av industriprosesser for et århundre siden.

For å skille metall fra oksid trenger man et reduksjonsmateriale. I dag brukes det gjerne fossilt karbon i disse prosessene, som også fører til produksjon av CO2. For å møte etterspørselen etter metaller på en bærekraftig og karbonnøytral måte, må fossilt karbon erstattes med ikke-fossile materialer. Utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer i metallindustrien er derfor en markedsmulighet for Norge.

Norsk fortrinn: Det norske miljøet innenfor metallproduksjon er verdensledende, både på energieffektivitet og lavutslipp. Forskings- og utviklingsmiljøene i Norge innen metallurgi og relaterte områder er også anerkjente og helt i front på en rekke områder. Forutsetningene for at utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer kan bli en viktig aktivitet og næring i Norge er derfor gode.

Fosfor er viktig for matproduksjonen, siden det er en sentral innsatsfaktor i produksjonen av kunstgjødsel. Det er en begrenset ressurs og må gjenvinnes og gjenbrukes i matproduksjon dersom FNs bærekraftsmål skal oppfylles. Fosfor på avveie, blant annet som avfall fra fiskeoppdrett og jordbruk er forurensning og fører blant annet til uønsket algevekst.

Norsk fortrinn: Private og offentlige aktører har felles mål og kan finansiere forskning og innovasjon sammen. Norsk næringsliv har kompetanse på produksjon av kunstgjødsel og rensing av fosforholdig avfall. I tillegg har Norge forskningsmiljøer som har kompetanse til å utvikle mer effektive prosesser for gjenvinning av fosfor.

Rundt 90 prosent av produktene i kjemisk industri er basert på en reaksjon. Ved å bruke 3D-printing kan det lages skreddersydde kjemiske reaktorer og indre strukturer som gir en mer effektiv produksjon, både i form av mer kompakte systemer og økt energi- og ressurseffektivitet.

Norsk fortrinn: Norsk industri og teknologimiljøene har konkurransedyktig kompetanse som kan bidra til utvikling av 3D-printing til kjemisk prosessindustri.

Behovet for metaller og mineraler vil øke etter hvert som transport og industri i stadig større grad elektrifiseres. Høyere priser kan gjøre det lønnsomt å utvinne metaller fra tidligere ikke-lønnsomme ressursområder i tillegg til at nye ressurstyper kan utforskes. Metall- og mineralproduksjon er gjerne dominert av noen få land, ofte i ustabile deler av verden. EU har som mål at landene i unionen skal ha god tilgang fra sikre kilder. For Norges del kan dette innebære en markedsmulighet, siden vi allerede produserer noen av disse metallene og mineralene.

Norsk fortrinn: Norge er Europas største produsent av aluminium, ferrolegeringer, kunstgjødsel, manganlegeringer, nikkel og silisium, basert på råstoff som importeres for videre bearbeiding. I tillegg eksporterer vi titan, jernmalm, kull, kalk, kvarts, nefelinsyenitt og olivin.

Overskuddsmasser fra norsk bergverksindustri kan brukes i nye verdikjeder. I dag deponeres i stor grad massene på land eller som sjødeponier. Fremover kan det bli mulig å benytte massene til blant annet sementbaserte materialer, plantenæring og jordforbedring, produksjon av keramiske produkter og glass og som materialer for utvikling av nytt land og havneområder.

Norsk fortrinn: Hvert år blir det generert rundt 50 millioner tonn mineralsk restmasse i året i Norge, blant annet fra bergverksindustrien og fra infrastrukturprosjekter. Potensialet for bedre utnyttelse og gjenbruk er stort.

For å nå 1,5-gradersmålet i 2100 må verden ha netto nullutslipp allerede i 2050. Det betyr at man må balansere utslippene som er uunngåelige eller som er vanskelige å redusere, med klimapositive løsninger. Dette gjøres i dag ved å bruke biomasse i kraftprosesser eller fangst og lagring av CO2 i industrien.

Norsk fortrinn: Norge har betydelig kompetanse og mulighet for lagring av CO2 og kan ta betalt for å utvikle en slik industri. Norge har også mulighet til å dyrke mikroalger, som tang og tare, i stor skala. Slike alger bidrar til å redusere CO2 i atmosfæren.

Digitale løsninger der det tas i bruk kunstig intelligens, smarte målere og stordata kan brukes til å optimalisere drift, redusere vanntap, bedre ressurshåndteringen og bedre sikkerheten innen vannforsyning. Blant annet er overvåkningen av vannkvaliteten i stor grad basert på manuelle laboratorieanalyser. Ny teknologi åpner for høy presisjon og raske resultater som kan brukes til kontinuerlig vurdering av den helsemessige sikkerheten.

Norsk fortrinn: Gjennom forskningsprosjekter er det allerede utviklet nye, digitale overvåkningsløsninger for vann- og avløpsnett, blant annet i Oslo kommune. Dette kan danne grunnlag for eksport av teknologi og løsninger.

Med klimaendringene blir overvann en større utfordring, men også en potensiell ressurs. Ved å lage systemer for håndtering for overvann begrenser man det potensielle skadeomfanget ved overvann, samtidig som vannet kan brukes til vanning av hager, vasking av biler eller rekreasjon. Løsningene er basert på eller etterligner naturlige systemer som grøfter, dammer og bedd.

Norsk fortrinn: Norge er et land med mye og varierende vær, og vi har god erfaring med å håndtere det. Systemer for håndtering av overvann vil gjøre byer mer robuste med tanke på å håndtere klimaendringene. Samtidig vil lokale løsninger også kunne gi nye muligheter, som for eksempel urbant jordbruk.

Ombruk av materialer i bygg som skal rives, kan gi store miljøgevinster, blant annet gjennom reduksjon av klimagassutslipp. Dette skjer ved at ombruk vil redusere behovet for materialproduksjon, transport og avfallsbehandling. Markedsmulighetene ligger i overgangen fra en lineær verdikjede til en sirkulær, der ressursene i større grad brukes om igjen i stedet for at de deponeres.

Norsk fortrinn: Rundt halvparten av alt avfallet fra byggeaktiviteten kommer fra rivning. Det er anslått at ombruk av byggematerialer kan gi en reduksjon i Norges årlige klimagassutslipp på nærmere to prosent.

Norge har liten eller ingen tradisjon for å eksportere metoder og løsninger for byggeskikk. Men behovet for tilpasning til klimaendringer kan utvide markedet for byggtekniske løsninger for et røft klima både i Norge og internasjonalt.

Norsk fortrinn: Klimaet i Norge har alltid vært ekstremt variert med store lokale forskjeller innenfor korte avstander. Forskjellene mellom årstidene er store og klimaet har derfor stilt store krav til byggeskikken. Norge har derfor generelt god kvalitet på bygningsmassen.