Norges bidrag til et sikkert og bærekraftig Europa

Gjennom flere tiår med samarbeid med tusenvis av selskaper, universiteter og myndigheter i europeiske programmer, har NTNU og SINTEF en unik posisjon som gir oss innsikt vi deler med våre partnere på de årlige konferansene vi har organisert siden 2017.

Hva vil drive den europeiske agendaen i de kommende årene? Hvordan kan norske selskaper navigere utfordringene med geopolitiske risikoer og klimaendringer? Hvordan kan forskning og innovasjon brukes for å styrke konkurranseevne og strategisk autonomi?

Under årets European Strategy Summit vil vi utforske mulighetene norske aktører kan ha i utviklingen av et klimanøytralt, konkurransedyktig, sikkert og stabilt Norge og Europa.

Program

Torsdag 10. oktober KL 11.30

Hvordan kan Norge bidra til et sikkert, selvforsynt og klimanøytralt Europa?

Europa går gjennom turbulente tider preget av geopolitiske risikoer, krig og klimaendringer, hvor det er svært utfordrende å finne en strategisk balanse mellom konkurranseevne, forsyningssikkerhet og bærekraft.

EU har svart med ambisiøse klimamål – reduksjon av EUs netto klimagassutslipp med 90 % innen 2040 – og en omfattende pakke med politiske/strategiske tiltak inkludert Net-Zero Industry Act, Critical Raw Materials Act og Industrial Carbon Management Strategy, for å nevne noen. Hva betyr disse rettsaktene og initiativene for norske aktører?

I studio får vi med oss Stian Jenssen, nylig avgått stabssjef for Jens Stoltenberg, som går fra Nato til Akers kapitalforvaltningsselskap Industry Capital Partners med mål om å understøtte en grønn industriell revolusjon. Kongsberg Gruppens Even Aas vil fortelle om hvordan norsk teknologiutvikling kan bidra til både sikkerhet og bærekraft, mens Lars Sørum fra SINTEF vil adressere en av de største sårbarhetene som fremheves også av EUs egen rapport om framtidig konkurransekraft – forsyningskjedene våre, og spesielt innen kritiske råmaterialer. Prorektor for nyskaping Toril Hernes fra NTNU vil belyse hvordan forskning og innovasjon responderer på det nye risikobildet vi ser.

Norge er en viktig strategisk partner for EU nå. Men vil vi fortsatt vært det, i det lange bildet som nå tegnes opp hvor klimaomstillingen drives fram av geopolitikk?

Fredag 11. oktober KL 11.30

Blir klimaomstillingen Norges Kodak Moment?

Hvordan skal vi øke produktiviteten for å finansiere velferden vår samtidig som at vi avkarboniserer norsk økonomi? Er dette øyeblikket hvor manglende sammenheng mellom nærings-, klima-, energi- og forskningspolitikk innhenter oss? Hvordan vil alle nye EU-regelverk påvirke norsk konkurransekraft?

EU slår fast at klimaomstillingen utgjør en stor industriell mulighet, men bare om de møter utfordringen med en sammenhengende plan som også overfører fordelene ved avkarbonisering til sluttbrukerne. Den nylige energikrisen viste at grønn omstilling stopper opp når prisen blir for høy å bære for husstandene og bedriftene. Hvordan skal Norge finne balansen mellom et raskere tempo på klimagasskutt og å skape ny konkurransekraft tilpasset kravene til et lavutslippssamfunn?

Med oss i studio for å belyse disse spørsmålene får vi konserndirektør Henrik Sætness i Statkraft, administrerende direktør i Multiconsult Grethe Bergly, bærekraftsdirektør i SINTEF Nils Røkke og professor og leder for NTNU Energi Asgeir Tomasgard.

Tirsdag 15. oktober KL 11.30

Hvordan skal Norge tette innovasjonsgapet?

9. september kom den mye omtalte Draghi-rapporten, som tar for seg fremtidens konkurransekraft i Europa, på bestilling fra presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen. Rapporten, som er utarbeidet av den tidligere italienske statsministeren og Europeiske sentralbank-sjefen Mario Draghi, skal legge grunnlaget for en ny industriell strategi for Europa. Den skal bidra til Europakommisjonens arbeid med en ny plan for Europas bærekraftige velferd og konkurransekraft – særlig en ny Clean Industrial Deal for konkurransedyktige industrier og arbeidsplasser.

Rapporten tegner opp et dystert bilde av Europa som henger etter i global vekst, og det må drastiske endringer til for å snu denne utviklingen. Utfordring nummer en er å tette innovasjonsgapet mot USA og Kina, spesielt innen avansert teknologi og med kommersialisering og oppskalering som beholder lovende teknologiselskaper i Europa.

Blant strategiske sektorer hvor EU ser de kan hente mer konkurransekraft er energi, kritiske råmaterialer, digitalisering og avanserte teknologier, høyhastighetsbredbånd, databehandling og kunstig intelligens, halvledere, kraftintensive industrier, klimavennlig teknologiutvikling, bilindustri, forsvar, romfart, farmasøytisk industri og transport.

Hvordan ser dette ut med norske briller? Hvorfor er Norge nummer 21 på Global Innovation Index, mens alle nordiske naboer er på topp ti-listen? Hvorfor øker Sverige, som er nummer to på denne listen, innsatsen på FoU ytterligere til det største budsjettet noensinne? Hva gjør vi nå, om både samarbeidende og rivaliserende land øker innovasjonsgapet til oss?

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet møter SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, NTNUs rektor Tor Grande, Georg Riekeles fra den uavhengige tenketanken European Policy Centre og Bjørn Haugland fra Skift til samtale om Norges konkurransekraft.

Deltagere