MANDAG 16. OKTOBER – KL 10.00
Hva er egentlig den grønne alliansen og hvilke muligheter byr den på for norske aktører?
Spesialrådgiver for grønn omstilling i Utenriksdepartementet Per Strand Sjaastad, tidligere norsk ambassadør til Belgia og sentral i forhandlingene om Grønn allianse, forteller hva den grønne alliansen handler om.
I tillegg har sendingen to tema knyttet til Norge og EUs grønne allianse:
Den grønne industrielle omstillingen – går det for sakte?
I Grønn allianse trekkes det grønn skiftet i industrien fram som imperativt for å oppnå klimamålene Norge og EU har satt seg. Det er ikke noen tvil om at den største industrielle omstillingen i historien må gjennomføres i løpet av få år. Blant regjeringen tiltak for en raskere omstilling er en milliard kroner i innovasjonstilskudd for større batteriproduksjon, medlemskap i EUs hydrogenbank, styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft, statlige lån til grønne prosjekter og kartlegging av risiko og sårbarhet i globale forsyningslinjer.
Men det går for sakte. Norge er ikke i rute for å nå sine 2030 og 2050 klimamål. Igangsatte og annonserte klimatiltak medfører ikke de drastiske endringene som er nødvendige. Bommer myndigheten med sine virkemidler og stimuleringstiltak? Er industrien så opptatt av å tjene penger at den overser eller utsetter nødvendig endringer? Hva skal til for at den grønne industrielle omstillingene faktisk skal skje? Hvilken rolle kan forskning og kompetanse spille for å lykkes med omstillingen? Og hvilken støtte kan vi hente i det europeiske arbeidet?
Bærekraftig finans - et verktøy for grønnvasking eller faktisk endring?
I Grønn allianse understrekes det at miljømessig bærekraftige investeringer er avgjørende for å oppnå en klima-nøytral økonomi, og at private investorer må orientere sine investeringer mot bærekraftige teknologer og bedrifter.
Myndighetene har lenge pekt på finansindustrien som avgjørende for å kunne akselerere overgangen til et fornybart energisystem. Samtidig fremhever finansindustrien ofte selv sin egen rolle i overgangen til en bærekraftig økonomi.
Finansindustriens faktiske betydning i det grønne skiftet har imidlertid så langt vært begrenset. Investeringer i grønn energiproduksjon synes bare å skje som resultat av store statlige subsidier. Er lovnadene fra finansindustrien troverdige, eller er de bare markedsføringsstunt uten faktisk betydning? Når kan vi forvente at finansindustrien vil begynne å investere i grønn energi i et omfang som faktisk monner? Og kan myndighetene bruke andre virkemidler enn subsidier for å utløse store grønne investeringer?
